Sure Al-Anbiya — Vers 13

Forklaring av vanskelige ord:

• لَا تَرْكُضُوا – Ikke løp (bort i panikk).
• أُتْرِفْتُمْ – Dere ble gitt overflod og luksus, dere levde i velstand og nytelse.
• مَسَاكِنِكُمْ – Deres boliger og hjem.
• لَعَلَّكُمْ تُسْأَلُونَ – Kanskje dere vil bli spurt (om noe av deres verdslige gods) – dette er sagt på en spottende og hånlig måte.

Tolkning av verset:

Da straffen (ødeleggelsen) kom over folket i byene som fornektet sannheten, og de forsøkte å flykte i panikk, ble de ropt til på en spottende og hånlig måte: "Ikke løp bort! Vend tilbake til den luksusen og overfloden dere nøt i deres verdslige liv, og til deres praktfulle boliger – kanskje dere vil bli spurt om noe av deres verdslige eiendeler!" Dette var ikke en reell oppfordring til å vende tilbake, men derimot en hån og latterliggjøring av dem, for å vise dem hvor meningsløst deres jag etter verdslige nytelser hadde vært, og at det ikke kunne redde dem fra Guds straff. De ble gjort oppmerksomme på at all den stoltheten og tryggheten de hadde følt i sine hjem og rikdommer, var fullstendig verdiløs i møte med Guds makt.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verdslig luksus, rikdom og komfort er ikke et tegn på Guds godkjennelse, og det kan ikke beskytte noen mot Guds straff når den kommer.
• Mennesket bør ikke bli forfengelig og stolt av sine verdslige eiendeler og boliger, for alt dette er forbigående og kan forsvinne på et øyeblikk.
• Flukt fra sannheten og fornektelse av Guds budskap fører ingen steder – man kan ikke løpe fra Guds dom.
• Verset minner oss om å prioritere det evige livet fremfor det forgjengelige verdslige livet, og å bruke våre ressurser og vår tid på det som virkelig gagner oss i det hinsidige.
• Det viser også Guds rettferdighet – de som lever i overflod og glemmer Ham, vil møte konsekvensene av sine handlinger, og ingen verdslig makt kan redde dem.