Sure Al-Anbiya — Vers 14

Forklaring av vanskelige ord:

• يَا وَيْلَنَا: Dette er et uttrykk for fortvilelse og anger, hvor de påkaller ødeleggelse og undergang over seg selv. Det betyr: "Å, vår undergang!"
• ظَالِمِينَ: De som handler urettferdig, spesielt ved å begå synd og avgudsdyrkelse mot seg selv og mot Allah.

Tolkning av verset:

Da straffen fra Allah kom over folket som hadde vendt seg bort fra sannheten, og de opplevde ødeleggelsen, hadde de ingen unnskyldning eller forsvar å komme med. Deres eneste respons var å innrømme sin synd og si: "Å, vår undergang! Vi var virkelig urettferdige." De erkjente at de hadde gjort urett mot seg selv gjennom sin vantro og sine synder, men denne erkjennelsen kom for sent – på et tidspunkt hvor anger og tilståelse ikke lenger kunne redde dem fra straffen. De innså at deres handlinger hadde ført dem til fortapelse, og at de hadde forrådt seg selv ved å avvise sannheten som ble sendt til dem.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset lærer oss at anger og tilståelse av synd må komme før straffen inntreffer, ikke etterpå. Allah aksepterer anger fra dem som vender tilbake til Ham i tide, men anger etter at dommen er falt har ingen verdi.
• Det minner oss om viktigheten av å være selvkritiske og erkjenne våre feil tidlig, slik at vi kan korrigere kursen før det er for sent.
• Verset viser at ingen kan unnslippe konsekvensene av sine handlinger, og at Allahs rettferdighet alltid vil seire.
• Det oppfordrer oss til å søke tilgivelse fra Allah i dette livet, mens døren til omvendelse fortsatt er åpen, og å ikke utsette vår anger til det ikke lenger nytter.