Sure Al-Anbiya — Vers 22

Ord som trenger forklaring:

• Āliha (آلِهَةٌ): Flertall av ilāh, som betyr gud(er) eller noe som tilbes.
• Lafasadatā (لَفَسَدَتَا): De to (himmelen og jorden) ville ha blitt ødelagt og gått i oppløsning.
• Al-ʿArsh (الْعَرْش): Guds trone, som er det største av Hans skaperverk og symbol på Hans herredømme og makt.
• Yasifūn (يَصِفُونَ): Det de beskriver eller tilskriver (Gud), som løgner og påstander om at Han har medhjelpere eller partnere.

Tolkning av verset:

Dette verset fremlegger et logisk og overbevisende bevis for Guds enhet (tawḥīd). Dersom det hadde eksistert andre guder enn Allah i himmelen og på jorden – guder som skulle styre og administrere skaperverket – ville disse to rikene ha blitt ødelagt og gått i oppløsning. Årsaken er at flere guder nødvendigvis ville ført til innbyrdes konflikt og maktkamp, der hver gud ville ønske å styre etter sin egen vilje. Når flere herskere strides om makten, blir ordenen brutt, og systemet kollapser. Den faktiske tilstanden i universet – med dets presise orden, harmoni og sammenheng – er det sterkeste beviset på at det kun finnes én Gud som styrer alt. Deretter renser Allah seg selv for det de vantro og avgudsdyrkerne tilskriver Ham, og sier: "Ære være Allah, tronens Herre, langt opphøyd over det de beskriver." Dette er en lovprisning som bekrefter Hans fullkommenhet og renhet fra alle mangler og falske beskrivelser.

Lærdommer og budskap:

• Verset viser at fornuften og logikken bekrefter Guds enhet; den perfekte orden i universet er et levende bevis på at det finnes én allmektig Skaper.
• Troen på flere guder er ikke bare religiøst feil, men også logisk uholdbar, fordi den fører til uunngåelig kaos og ødeleggelse.
• Verset lærer oss å alltid rense vår oppfatning av Gud fra alle mangler og å bekrefte Hans fullkommenhet med lovprisning og ærbødighet.
• Det oppfordrer oss til å betrakte naturen og universet med ettertanke, slik at vi gjennom dets harmoni og skjønnhet kommer nærmere vår Herre og styrker vår tro.