Sure Al-Anbiya — Vers 58

Ord og uttrykk:

• جُذَاذًا: små biter, knust i stykker.
• كَبِيرًا لَّهُمْ: deres store (avgud).

Tolkning av verset:

Etter at profeten Ibrahim (fred være med ham) hadde planlagt å gjøre noe med folkets avguder, gjennomførte han det han hadde bestemt. Han knuste alle avgudene deres til små biter, men lot den største av dem være igjen. Han hang øksen rundt halsen på den store avguden. Han gjorde dette for at folket skulle vende tilbake til den store avguden og spørre den om hvem som hadde ødelagt de andre. På den måten ville deres svakhet og hjelpeløshet bli tydeliggjort, og beviset mot dem ville bli etablert. Dette var en sterk irettesettelse av deres dyrkelse av noe som verken kunne beskytte seg selv eller andre, og som ikke var i stand til å snakke eller handle.

Lærdommer og visdom:

• Sannhetens forkjempere bruker klokskap og visdom i sin argumentasjon for å overbevise folk, selv når de står overfor hardnakket vantro.
• Avgudsdyrkelse er meningsløs, fordi det som dyrkes ikke engang kan beskytte seg selv mot skade.
• Å etablere bevis mot dem som avviker fra sannheten er en viktig metode i islamsk forkynnelse – man søker å overbevise gjennom logikk og handling, ikke bare gjennom ord.
• Troen på Allah gir mennesket mot og styrke til å stå opp mot urett, selv når man er alene mot et helt samfunn.