Sure Al-Anbiya — Vers 59

Ord og uttrykk:

• Ālihatinā (آلِهَتِنَا): våre guder, det vil si avgudene deres.
• Ẓālimīn (الظَّالِمِينَ): de urettferdige, de som overskrider grenser.

Tolkning av verset:

Da folket kom tilbake og så at gudene deres var knust og ydmyket, spurte de hverandre i sinne og forbauselse: «Hvem har gjort dette mot våre guder?» De la til: «Den som har gjort dette, er sannelig blant de urettferdige,» fordi de mente at en slik handling krenket det som fortjente ære og respekt. De anså det som en stor urett å ødelegge det de selv hadde helliggjort, uten å forstå at deres avgudsdyrkelse i seg selv var den største urettferdigheten mot sannheten og mot Gud.

Lærdommer og visdom:

• Verset viser hvor dypt mennesker kan knytte seg til falske forestillinger, og hvordan de forsvarer dem med stor lidenskap – noe som minner oss om viktigheten av å søke sannheten med et åpent sinn.
• Det lærer oss at sann styrke ligger i å stå opp mot urett, selv når flertallet er imot, slik profeten Abraham (fred være med ham) gjorde – og at dette krever mot og oppriktighet.
• Det understreker at den største urettferdigheten er å tilbe noe annet enn Gud, og at det å vende tilbake til ren monoteisme er veien til frigjøring fra tomme illusjoner.
• Verset oppfordrer oss til å reflektere over hva vi virkelig ærer i livet, og om vår hengivenhet er rettet mot det som fortjener den, eller mot ting som ikke kan verken hjelpe eller skade.