Sure Ash-Shu'ara — Vers 13

Ord og uttrykk i verset:

• يَضِيقُ صَدْرِي: hjertet mitt blir trangt, dvs. fylt med bekymring og sorg.
• لَا يَنطَلِقُ لِسَانِي: tungen min binder seg, dvs. at talen ikke flyter fritt på grunn av talefeilen (stamming).
• فَأَرْسِلْ إِلَىٰ هَارُونَ: send da bud (ved Jibril) til min bror Harun (Aron).

Tolkning av verset:

Moses (fred være med ham) fortsetter sin bønn til Herren, og nevner ytterligere to vanskeligheter han frykter i møtet med Farao og hans folk: For det første at hjertet hans vil bli fylt av sorg og bekymring når de avviser ham og kaller ham for løgner. For det andre at tungen hans ikke vil slippe ordene fritt på grunn av talefeilen han hadde etter hendelsen med egypteren. Derfor ber han Herren om å sende Jibril til sin bror Harun, slik at Harun kan komme ham til hjelp og støtte ham i å formidle budskapet. Moses ønsket at Harun skulle være hans medhjelper og støttespiller i denne store oppgaven, fordi Harun var veltalende og kunne tale klart og tydelig.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Profetenes ydmykhet og oppriktighet i bønn: Selv de store sendebudene erkjenner sine svakheter og ber Gud om hjelp, noe som lærer oss å alltid vende oss til Gud i alle forhold.
• Betydningen av å søke støtte og hjelp fra rettferdige og dyktige mennesker i å fremme sannheten og utføre viktige oppgaver.
• Å ta hensyn til egne forutsetninger og evner i tjenesten for religionen, uten å skamme seg over å be om hjelp når det er nødvendig.
• Guds omsorg for sine profeter ved å imøtekomme deres bønner og gi dem det de trenger av støtte og hjelp, noe som styrker troen på Guds visdom og omsorg for sine tjenere.