Sure Al-Imran — Vers 159

Betydningen av noen ord i verset:

• Fażẓ (فَظًّا): Hard og streng i tale og oppførsel.
• Ghalīẓ al-qalb (غَلِيظَ الْقَلْبِ): Hardhjertet, den som mangler medfølelse og mildhet.
• Lanfaḍḍū (لَانفَضُّوا): De ville ha spredt seg og forlatt deg.
• ʿAzamta (عَزَمْتَ): Du bestemte deg fast etter rådslagning.

Tolkning av verset:

Det var på grunn av en stor barmhjertighet fra Allah at du, O Profet, var mild og myk i din framferd mot dine følgesvenner, selv etter det som skjedde i slaget ved Uḥud. Hadde du vært streng i tale, hard og grov i oppførsel og hjerteløs, ville de ha forlatt deg og spredt seg fra deg. Derfor, tilgi dem deres feil og mangler overfor deg, og be Allah om å tilgi dem det som angår Hans rettigheter. Rådfør deg med dem i saker som krever rådslagning, særlig i krigsspørsmål, for å glede deres hjerter og styrke deres samhold. Når du så har bestemt deg for en sak etter rådslagningen, så gjennomfør den med fasthet, og stol på Allah alene – ikke på rådslagningen eller på mennesker. Sannelig, Allah elsker dem som stoler på Ham, og Han vil gi dem seier og støtte.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Mildhet og vennlighet er en av Allahs største gaver til ledere og kallere til Islam, og det er nøkkelen til å vinne menneskers hjerter.
• Hardhet og strenghet i framferd frastøter mennesker og fører til splittelse, mens mildhet samler og forener.
• Lederen og den som kaller til Allah bør tilgi andres feil, be for dem og rådføre seg med dem i saker – dette styrker tilliten og fellesskapet.
• Etter å ha rådført seg og tatt en beslutning, må man stole på Allah og ikke vakle, for den som stoler på Allah, vil Allah hjelpe og lede.
• Allah elsker dem som overgir sine saker til Ham etter å ha tatt de nødvendige skrittene, og denne kjærligheten fører til seier og suksess i denne verden og i det hinsidige.