Sure Al-Imran — Vers 176

Forklaring av enkeltord:

• يُسَارِعُونَ فِي الْكُفْرِ: De som haster og kappes i å falle fra troen og begå vantro.
• حَظًّا: En andel, del eller belønning.
• عَذَابٌ عَظِيمٌ: En meget streng og smertefull straff.

Tolkning av verset:

O, du sendebud (Muhammed)! La ikke de som haster og kappes i vantro – ved å støtte fienden og vende seg bort fra sannheten – gjøre deg trist eller bekymret. Deres raske handlinger i vantro vil på ingen måte skade Allah, verken Hans religion eller Hans sak. Sannheten er at de bare skader seg selv, ved å frarøve seg selv troens søthet og den store belønningen. Allah har i sin visdom bestemt at de ikke skal få noen andel av det gode i det hinsidige, fordi de har vendt seg bort fra sannhetens kall og fortjent Hans svikt. For dem er det en meget streng og smertefull straff i helvete, i tillegg til at de er fratatt all belønning.

Lærdommer og budskap:

• At profeten (fred og velsignelser være med ham) blir trøstet og beroliget, slik at hans hjerte ikke skal bekymres over de vantros handlinger – dette viser Allahs omsorg for sin sendebud.
• At vantro og synd ikke skader Allah det minste, men at skaden utelukkende rammer utøveren selv – dette oppmuntrer den troende til å fokusere på sitt eget forhold til Allah.
• At Allahs vilje og skjebne er uunngåelig; den som Allah svikter, vil aldri finne veien til suksess, verken i denne verden eller i det hinsidige.
• At det haster med å gjøre gode gjerninger og holde seg fast på troen, i motsetning til de som haster mot vantro – dette inspirerer den troende til å konkurrere i det gode.
• At straffen i det hinsidige er reell og alvorlig, noe som får den troende til å søke Allahs nåde og beskyttelse mot å falle i synd.