Sure Al-Imran — Vers 182

Ord og uttrykk i verset:

• ذَٰلِكَ – dette refererer til straffen og plagene som er nevnt i de foregående versene.
• بِمَا قَدَّمَتْ أَيْدِيكُمْ – på grunn av det deres egne hender har sendt i forveien, det vil si deres egne gjerninger og synder.
• لَيْسَ بِظَلَّامٍ لِّلْعَبِيدِ – Allah er ikke urettferdig mot sine tjenere; Han straffer ingen uten grunn og uten fortjeneste.

Tolkning av verset:

Denne straffen som rammer dem, er ikke et resultat av urettferdighet fra Allahs side, men en direkte konsekvens av deres egne handlinger. Det de har sendt i forveien fra denne verdens liv – av syndige ord, handlinger og overtroiske forestillinger – er årsaken til det de nå møter. Allah er rettferdig i all Sin dom; Han straffer ikke den uskyldige og belønner ikke den skyldige uten grunn. Han er ikke urettferdig mot noen av Sine tjenere, verken ved å straffe dem uten synd eller ved å frata dem deres fortjente belønning. Når de kastes i ilden, sies det til dem: "Dette er for det deres hender har sendt i forveien, og Allah er ikke urettferdig mot Sine tjenere." For Allah er rettferdig – Han straffer bare den som har syndet, og Han belønner den som gjør godt.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Mennesket høster selv det det sår; ens handlinger i denne verden har direkte konsekvenser i det hinsidige.
• Allahs rettferdighet er fullkommen – ingen blir urettferdig behandlet, verken i straff eller belønning.
• Verset oppfordrer til selvrefleksjon og ansvarlighet; i stedet for å skylde på andre, bør mennesket se på sine egne gjerninger.
• Dette gir håp til den troende: Allahs rettferdighet betyr at ingen god gjerning vil gå tapt, og ingen ond gjerning vil bli oversett.
• Verset lærer oss at Allahs straff ikke er hevngjerrig, men oppdragende og rettferdig – noe som gjør at man frykter Ham av kjærlighet og respekt, ikke av ren skrekk.