Sure Al-Imran — Vers 181

Ord- og uttrykksforklaringer:

• «فَقِيرٌ» (faqīr): fattig, trengende.
• «أَغْنِيَاءُ» (aghniyā'): rike, selvtilstrekkelige.
• «الْحَرِيقِ» (al-ḥarīq): den brennende ilden, den fortærende brannen.

Tolkning av verset:

Allah – den Opphøyde – har hørt og registrert de jødiske ordene som ble uttalt i deres frekkhet og ondskap, da de sa: «Allah er fattig, og vi er rike.» Dette var en hån mot Allah, fordi de hevdet at når Han ba dem om å gi lån (qarḍ) – som i verset om å låne Allah et godt lån – så var det et tegn på Hans fattigdom, mens de selv var rike. Allah svarer dem ved å si at Han vil nedskrive både deres onde uttalelser og deres drap på profetene uten rettferdig grunn – en forbrytelse som deres forfedre begikk, og som de selv godkjente og var stolte av. Deretter vil Han straffe dem for alt dette på Dommens dag, og Han vil si til dem mens de er i ilden: «Smak den brennende ildens straff!» – det vil si den ilden som fortærer og brenner dem.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allah er fullstendig oppmerksom på alt som blir sagt, selv om det skjer i det skjulte – ingenting er skjult for Ham, og Han vil holde alle ansvarlige for sine ord.
2. Å spotte Allah eller tillegge Ham mangler er blant de største syndene, og Allahs straff for dette er alvorlig og sikker.
3. Drap på profeter og rettferdige mennesker er en av de verste handlingene, og Allah nedtegner både handlingene og holdningene bak dem.
4. Allahs straff er rettferdig og treffsikker – den som håner Ham og Hans sendebud, vil få smake den brennende ilden, og ingen kan unnslippe Hans rettferdighet.
5. Dette verset lærer oss å være ydmyke overfor Allah og å erkjenne at all rikdom og all makt tilhører Ham alene – vi er alltid avhengige av Ham, og Han er Den Rike, Den Selvtilstrekkelige.