Sure Al-Imran — Vers 56

Ord og uttrykk som trenger forklaring:

• Kafaru (كَفَرُوا): De som fornektet sannheten og vantro.
• ʿAdhāban shadīdan (عَذَابًا شَدِيدًا): En svært streng og smertefull straff.
• Nāṣirīn (نَّاصِرِينَ): Hjelpere eller beskyttere som kan redde dem fra Guds straff.

Tolkning av verset:

Dette verset handler om dem som fornektet Jesus (ʿalayhi al-salām) – enten ved å avvise ham som profet (som jødene gjorde) eller ved å overdrive i troen på ham og gjøre ham til gud (som noen kristne gjorde). For disse vantro sier Allah at Han vil straffe dem med en streng straff både i denne verden og i det hinsidige. I denne verden skjer straffen gjennom nederlag, drap, fangenskap, tap av eiendom og ydmykelse – slik det skjedde med dem som motsatte seg sannheten. I det hinsidige venter dem Ildens straff i helvete. Og de vil ikke ha noen hjelpere eller beskyttere som kan redde dem fra Allahs straff, verken i denne verden eller i den neste.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allahs rettferdighet er fullkommen – Han straffer dem som fornekter sannheten, både i denne verden og i det hinsidige, slik at ingen urett forblir ustraffet.
2. Verset advarer mot to ytterpunkter i synet på profetene: å avvise dem eller å guddommeliggjøre dem. Den rette veien er å tro på dem som Allahs tjenere og sendebud.
3. Straffen i denne verden er en påminnelse og advarsel for menneskene, mens straffen i det hinsidige er den sanne og evige straffen.
4. Ingen makt eller hjelp kan redde et menneske fra Allahs straff – derfor må man søke tilflukt hos Allah alene og følge Hans veiledning.
5. Verset gir håp til de troende om at sannheten alltid vil seire, og at urettferdighetens tilhengere til slutt vil tape, både i denne verden og i den neste.