Sure Fatir — Vers 13

Ord og uttrykk i verset:

• يُولِجُ: Å føre inn, å la noe gå inn i noe annet.
• سَخَّرَ: Å underordne, å gjøre noe tjenlig og nyttig for menneskene.
• لِأَجَلٍ مُسَمًّى: Til en fastsatt og kjent tid, nærmere bestemt til Dommedag.
• قِطْمِيرٍ: Den tynne, hvite hinnen som ligger ytterst på en daddelkjerne – en svært ubetydelig og verdiløs ting.

Tolkning av verset:

Allah, Den Opphøyde, lar natten gli inn i dagen, slik at dagen blir lengre med det som tas fra natten, og Han lar dagen gli inn i natten, slik at natten blir lengre med det som tas fra dagen. Dette skjer gjennom årstidenes veksling og dagens og nattens gradvise endring i lengde. Han har også underordnet solen og månen for dere, og begge beveger seg i sine baner frem til en fastsatt tid som kun Han kjenner – og det er Dommedag. Den som gjør alle disse store tingene, er Allah, deres Herre. Ham alene tilhører all makt og herredømme. Men de som dere tilber i Hans sted – avgudene og de falske gudene – de eier ikke engang så mye som hinnen på en daddelkjerne, hvor ubetydelig og lite det enn er. Hvordan kan dere da tilbe dem og sette dem på linje med Allah, Han som skaper og styrer alt?

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser oss Allahs fullkomne makt og evne til å styre universet med presisjon og visdom, noe som styrker troen på Ham og Hans storhet.
• Det minner oss om at all makt og eiendom i virkeligheten tilhører Allah alene, og at alt annet er verdiløst i sammenligning med Ham.
• Verset advarer mot å sette sin lit til noe eller noen andre enn Allah, for ingenting i skaperverket kan hjelpe oss eller skade oss uten Hans vilje.
• Det oppfordrer oss til å reflektere over naturens under og den daglige syklusen, slik at vi gjennom dette kan nærme oss Allah med takknemlighet og ydmykhet.
• Verset lærer oss at tilbedelse kun er verdig for Ham som skaper, styrer og opprettholder alt – ikke for skapninger som ikke eier noe som helst.