Sure Fatir — Vers 25

Ord og uttrykk i verset:

• بِالْبَيِّنَاتِ: Med klare bevis og mirakler som viste at sendebudene var sanne.
• بِالزُّبُرِ: Med skrifter (skriftruller) som inneholdt mange av lovene og forskriftene, som for eksempel skriftene til Ibrahim (Abraham).
• الْكِتَابِ الْمُنِيرِ: Den klare og tydelige boken som gjør sannheten synlig og skiller mellom rett og galt, som Toraen og Evangeliet.

Tolkning av verset:

Dersom de vantro blant ditt folk, O Muhammad, avviser deg og dine budskap, så vit at du ikke er den første som blir møtt med fornektelse. Mange tidligere folk før dem fornektet også sine sendebud. Disse folkene, som for eksempel ‘Ad, Thamud og Lots folk, fikk sine sendebud til å komme med klare bevis og mirakler som viste at de var utsendt av Gud, og med skrifter som inneholdt mange lover og regler, og med en klar bok som gjorde veien til sannhet og rettledning tydelig for den som mediterte over den. Til tross for dette fornektet de sannheten. Derfor, når ditt folk fornekter deg, så ha tålmodighet, for du følger i fotsporene til de tidligere sendebudene, og det er ingen nyhet i det som skjer med deg.

Lærdommer og visdom fra verset:

• At fornektelse av sannheten er et gammelt mønster som har gjentatt seg gjennom historien, og at dette ikke bør svekke profetens og de troendes besluttsomhet.
• At sendebudene alltid kom med klare bevis og mirakler for å støtte sitt kall, noe som viser Guds rettferdighet overfor sine skapninger – Han etterlater ingen unnskyldning for dem.
• At tålmodighet og standhaftighet i møte med motgang er en av de viktigste egenskapene til de troende, og at trøsten ligger i at man ikke er alene om denne prøvelsen.
• At de himmelske bøkene er en nåde fra Gud, for de opplyser veien og skiller mellom sannhet og løgn, slik at menneskene kan leve i lys og rettledning.