Sure Fatir — Vers 26

Ord og uttrykk i verset:

• ثُمَّ أَخَذْتُ – Deretter grep Jeg dem (med straff).
• الَّذِينَ كَفَرُوا – De som fornektet (sannheten og sendebudene).
• نَكِيرِ – Min avvisning/fornektelse (av deres handlinger), som betyr Min straff og fordømmelse av dem.

Tolkning av verset:

Etter at de tidligere folkene fornektet sine sendebud og nektet å tro på det de kom med fra Allah, grep Jeg dem med ulike former for straff og ødeleggelse. Dette verset henvender seg til profeten (fred være med ham) og sier: Se og tenk over hvordan Min straff rammet dem som fornektet sannheten – hvordan Jeg avviste deres handlinger og lot Min vrede og straff komme over dem. Dette er en advarsel til dem som fortsatt nekter å tro, om at Allahs straff er uunngåelig for dem som avviser Hans budbringere og Hans tegn, akkurat som den rammet tidligere folk.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Allahs straff er viss og rettferdig – ingen kan unnslippe den når tiden er inne.
• Historien om tidligere folk er en advarsel og lærdom for oss om å ikke gjenta deres feil.
• Allahs tålmodighet og utsettelse av straff er ikke svakhet, men en mulighet for omvendelse – men når straffen kommer, er den uunngåelig.
• Dette verset styrker troen på at Allah alltid er til stede og ser alt, og at ingen handling går ustraffet hen i denne verden eller i det hinsidige.
• Det oppfordrer oss til å takke Allah for Hans nåde og advarer oss mot å fornekte Hans tegn og sendebud.