Sure As-Saffat — Vers 27

Ord som trenger forklaring:

• "يَتَسَاءَلُونَ" – betyr å spørre hverandre, men i denne sammenhengen betyr det å klandre hverandre og krangle.

Tolkning av verset:

Når dommen er avsagt og sannheten er blitt tydelig for alle, vender de vantro seg mot hverandre og begynner å klandre og anklage hverandre. Følgerne vender seg mot lederne sine, og lederne mot følgerne – hver part forsøker å legge skylden på den andre. De krangler og klandrer hverandre i fortvilelse, men denne klandringen og kranglingen kommer for sent, og den hjelper dem ingenting på denne dagen. Den er kun et uttrykk for anger og fortvilelse over det som har skjedd, når ingen unnskyldning lenger kan hjelpe dem, og ingen anger kan redde dem fra straffen.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Den som følger andre i synd og overtredelse, vil angre på dette på Dommens dag – men angren vil ikke nytte.
2. Å legge skylden på andre for ens egne feil er en menneskelig svakhet som også viser seg blant de vantro på Dommens dag, og dette tjener som en advarsel for oss om å ta ansvar for våre egne handlinger i dette livet.
3. Verset minner oss om viktigheten av å velge gode følgesvenner og rettferdige ledere, for på Dommens dag vil man bli konfrontert med dem man fulgte.
4. Islams lære oppfordrer oss til å ta ansvar for våre valg allerede nå, og til å søke sannheten før det er for sent – for den dagen da unnskyldninger ikke lenger hjelper, vil komme uunngåelig.