Sure Ghafir — Vers 62

Forklaring av vanskelige ord:

• تُؤْفَكُونَ: betyr å bli vendt bort eller forledet bort fra sannheten, altså hvordan kan dere bli forledet bort fra tilbedelsen av Allah etter at sannheten er blitt klar for dere.

Tolkning av verset:

Denne edle versen henvender seg til menneskene og minner dem om at den som har gitt dem alle disse velsignelsene – både de ytre og indre – er Allah alene. Han er deres Herre som har skapt dem, forsørger dem og styrer alle deres anliggender. Han er skaperen av alle ting, og det finnes ingen annen skaper enn Ham. Han alene fortjener å bli tilbedt, og ingen annen har rett til tilbedelse ved siden av Ham. Etter at disse klare bevisene er blitt fremlagt for dere – bevisene på Hans enhet og makt – hvordan kan dere da vende dere bort fra sannheten og tilbe andre enn Ham? Hvordan kan dere forledes til å tilbe avguder og falske guder som verken kan skade eller gagne dere? Dette er et sterkt kritisk spørsmål som påpeker hvor merkelig og urimelig deres handling er, når de har fått klare bevis og sunn fornuft.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Verset lærer oss at Allah er den eneste sanne skaperen, og at all eksistens er avhengig av Ham. Dette fyller hjertet med ydmykhet og takknemlighet overfor Ham.
2. Verset viser oss at Allahs velsignelser over oss er utallige, og at vi derfor må bruke disse velsignelsene til å adlyde Ham og takke Ham.
3. Verset advarer oss mot å la oss forlede bort fra sannheten, og minner oss om at vi må være våkne overfor alle former for avvik fra den rene monoteismen.
4. Verset bekrefter at fornuften og de klare bevisene fører til troen på Allahs enhet, og at enhver avvikelse fra dette er et avvik fra den sunne naturelle tilstanden som Allah har skapt menneskene i.
5. Verset trøster de troende og styrker deres tro, samtidig som det er en advarsel til dem som vender seg bort fra sannheten etter at den er blitt klar for dem.