Sure Fussilat — Vers 51

Forklaring av vanskelige ord:

• أَعْرَضَ: vendte seg bort og snudde ryggen til.
• وَنَأَى بِجَانِبِهِ: fjernet seg med siden sin, det vil si vendte seg bort i hovmod og arroganse.
• فَذُو دُعَاءٍ عَرِيضٍ: har mye og omfattende bønn – araberne bruker ordene "lang" og "bred" for å uttrykke stor mengde og hyppighet.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde forteller oss om menneskets tilstand og dets svakhet. Når Allah gir mennesket en velsignelse – som god helse, rikelig med næring, trygghet eller andre goder – vender mennesket seg bort fra Allahs takknemlighet og lydighet. Det fjerner seg fra sannheten og oppfører seg arrogant og hovmodig, som om det ikke trenger Allah. Men når en eller annen form for ondskap rammer mennesket – som sykdom, fattigdom eller andre prøvelser – da vender det seg til Allah med mye og vedvarende bønn, og ber inderlig om at Allah skal fjerne lidelsen. Slik er menneskets tilstand: det kjenner sin Herre i motgang, men glemmer Ham i medgang. Det takker ikke Allah når det får velsignelser, og det viser ikke tålmodighet når det rammes av prøvelser.

Lærdommer og visdom fra verset:

Dette verset lærer oss at vi som troende må være bevisst på denne svakheten i oss selv, og vi må trene oss selv til å være takknemmelige i gode tider, ikke bare bønnfallende i vonde tider. Islam oppfordrer oss til å opprettholde et konstant forhold til Allah – både i medgang og motgang. Den som takker Allah for Hans velsignelser, vil oppleve at velsignelsene øker og blir bevart, og den som husker Allah i gode tider, vil finne at Allah husker ham i vanskelige stunder. Dette verset minner oss også om at hovmod og arroganse er en av de største hindringene for å motta Allahs veiledning, og at ydmykhet overfor Allah er nøkkelen til et lykkelig liv i denne verden og i det hinsidige.