Sure Ad-Dukhan — Vers 28

Ord som trenger forklaring:

• "Awrathnā-hā" (وَأَوْرَثْنَاهَا): Vi lot dem arve det, det vil si at Vi overførte eierskapet av disse godene til et annet folk.
• "Qawman ākharīn" (قَوْمًا آخَرِينَ): Et annet folk, som kom etter dem.

Tolkning av verset:

Slik var straffen som Vi rammet dem med – de som fornektet sannheten og byttet ut Guds velsignelser med utakknemlighet. Etter at farao og hans folk ble ødelagt, lot Vi deres hager, kilder, avlinger og praktfulle boliger gå i arv til et annet folk, nemlig Israels barn. Dette var en manifestasjon av Guds makt og rettferdighet: De som hadde undertrykt og levd i overflod og arroganse, ble fratatt alt, og de svake og undertrykte fikk overta deres rikdom og eiendommer. Dette skjedde som et resultat av deres synd og vantro, og som en guddommelig belønning til dem som hadde vært tålmodige i sin tro.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Guds straff er viss og rettferdig for dem som vender seg bort fra Hans budskap og misbruker Hans velsignelser.
• Verdens goder er ikke evige for noen; de kan flyttes fra ett folk til et annet etter Guds vilje, noe som minner oss om å ikke knytte våre hjerter for sterkt til det materielle.
• Dette verset gir håp til de undertrykte og troende: at Gud kan snu situasjonen og gi dem seier og arv etter sine fiender, slik Han gjorde med Israels barn mot farao.
• Det oppfordrer oss til å være takknemlige for Guds gaver og bruke dem på en måte som behager Ham, slik at vi ikke mister dem.