Sure Ad-Dukhan — Vers 27

Ord som trenger forklaring:

• نَعْمَةٍ: betyr livsglede, overflod og velstand – et liv fylt med luksus og behageligheter.
• فَاكِهِينَ: betyr å leve i fryd og glede, nyte livets goder og være lykkelige og tilfredse.

Tolkning av verset:

Dette verset fortsetter beskrivelsen av det som skjedde med Farao og hans folk etter at de ble rammet av Guds straff og druknet i havet. Allah minner oss om at de etterlot seg utallige velsignelser og goder som de hadde samlet og nytt godt av i sitt liv. De hadde hager med frodige trær, rennende kilder, fruktbare avlinger, vakre bygninger og et liv fylt med luksus og komfort. De levde i overflod og nøt livets gleder uten å tenke på takknemlighet til sin Skaper. Men all denne rikdommen og alle disse gledene kunne ikke redde dem fra Guds straff da sannheten kom til dem. De måtte forlate alt de eide og elske, og møte sin skjebne med tomme hender. Dette viser at materielle goder og jordisk luksus er forgjengelige og ikke har noen verdi når man vender seg bort fra Allahs budskap.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verdens liv med alle dets gleder og rikdommer er midlertidig og forbigående. Det som virkelig teller er hvordan vi bruker disse godene i lydighet mot Allah.
• Mennesket bør ikke la seg forblinde av materielle goder og glemme sin Skaper. All velsignelse vi har, kommer fra Allah, og vi må takke Ham for dem.
• Historien om Farao er en påminnelse om at ingen mengde rikdom eller makt kan beskytte oss mot Guds straff når vi er ulydige.
• Islams lære oppfordrer oss til å nyte det gode og tillatte i livet, men samtidig huske at vår sanne lykke ligger i å følge Allahs vei og være takknemlige for Hans gaver.
• Verset trøster de troende ved å vise at de som følger sannheten, vil få en evig belønning, mens de som vender seg bort fra den, vil miste alt de har, både i denne verden og i det hinsidige.