Sure An-Najm — Vers 59

Ord som trenger forklaring:

• الْحَدِيثِ (al-ḥadīth): Her betyr det Qur’anen, som er Guds tale og åpenbaring til Profeten Muḥammad ﷺ.
• تَعْجَبُونَ (taʿjabūn): Å undre seg, forbauses eller bli overrasket – her i betydningen å avvise og fornekte med vantro.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde stiller et spørsmål til de vantro som fornektet Qur’anen: «Er dere forbauset over dette budskapet – nemlig Qur’anen – og undrer dere over at den er sann og åpenbart fra Allah?» Dette er en irettesettelse av deres holdning, for de burde heller ha tatt imot den med tro og ydmykhet. I stedet møtte de den med hån, latter og fornektelse, uten å ta den alvorlig eller frykte dens trusler. De var likegyldige og vendte seg bort fra den, mens de burde ha grått av frykt for dens advarsler og underkastet seg Allah i oppriktig tilbedelse.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Qur’anen er et stort og ærefullt budskap som fortjener alvor og ettertanke, ikke latter og hån.
• Forbauselse over sannheten og fornektelse av den er en holdning som fører til fortapelse, mens tro og ydmykhet fører til frelse.
• Verset oppfordrer oss til å ta Qur’anen på alvor, gråte av frykt for dens advarsler og overgi oss helt til Allah i lydighet og tilbedelse.
• Det minner oss om at Allah alene fortjener tilbedelse, og at vi må underkaste oss Ham med oppriktighet for å oppnå Hans nåde og tilgivelse.