Sure Al-Qamar — Vers 24

Ord og uttrykk i verset:

• بَشَرًا – et menneske, et vanlig menneske.
• ضَلَالٍ – villfarelse, avvik fra sannheten.
• سُعُرٍ – galskap eller pine (her: galskap, ifølge tolkningene).

Tolkning av verset:

Thamud-folket fornektet sannheten om profeten Salihs budskap og de advarslene de fikk. De sa, med forakt og undring: «Skal vi følge et enkelt menneske fra oss selv? Vi er en stor gruppe, og han er bare én mann. Hvis vi følger ham, vil vi definitivt være i villfarelse og galskap.» De mente at det var uakseptabelt at en vanlig mann skulle lede dem, og de avviste ham uten å reflektere over sannheten i det han kom med. Deres innvending var ikke basert på logikk eller bevis, men på stolthet og avvisning av å følge en som de anså som lik dem selv.

Lærdommer og visdom:

• Mennesker avviser ofte sannheten ikke fordi den er svak, men fordi de ikke aksepterer at noen fra deres egen krets skal ha overlegenhet i kunnskap eller kall.
• Profetenes budskap har alltid kommet gjennom mennesker, ikke engler, fordi mennesker kan forholde seg til dem og lære av dem.
• Sannheten må vurderes ut fra innholdet, ikke ut fra hvem som bringer den. Å avvise sannheten på grunn av stolthet fører til fortapelse.
• Islam oppfordrer til ydmykhet og til å lytte til visdom uansett kilde, og advarer mot arroganse som hindrer hjertet i å ta imot veiledning.