Sure Al-Mulk — Vers 14

Ord og uttrykk i verset:

• اللَّطِيفُ (Al-Latīf): Den som kjenner de fineste og mest skjulte detaljene ved alle ting, og som behandler sine tjenere med mildhet og omsorg.
• الْخَبِيرُ (Al-Khabīr): Den som har full kjennskap til alt, både det som er skjult og det som er åpenbart, og ingenting er ukjent for Ham.

Tolkning av verset:

Vet ikke Han som har skapt alle skapninger – både det som er hemmelig og det som er enda mer skjult enn hemmeligheten? Han som har skapt dem og gjort deres skapelse fullkommen og velsignet. Han er den som kjenner alle deres forhold og handlinger, og ingenting av deres saker er skjult for Ham. Han er den milde mot sine tjenere, som behandler dem med nåde, og den som er fullt kjent med deres indre og ytre tilstand. Hvordan kan noe være skjult for Ham, når Han er skaperen av alt og kjenner alle hemmeligheter – både det som er åpent og det som er skjult, ja til og med det som er mer skjult enn det skjulte?

Lærdommer og budskap fra verset:

• Verset bekrefter Guds fullkomne kunnskap om alt, og at Han kjenner selv de mest skjulte hemmeligheter i hjertene – derfor bør mennesket være oppmerksom på sine handlinger og intensjoner.
• Det viser at skapelsen i seg selv er et bevis på Skaperens visdom og kunnskap, og at Han som har skapt alt, umulig kan være uvitende om sine skapninger.
• Verset innbyr til å føle seg trygg på Guds mildhet og omsorg, samtidig som det vekker en sunn frykt for Ham, fordi Han ser og vet alt.
• Det oppfordrer den troende til å vokte sin tale og sine handlinger, og til å oppriktig vende seg til Gud i alle forhold, vel vitende om at Han alltid er til stede og kjenner alt.