Sure Al-Haqqa — Vers 35

Ord og uttrykk i verset:

• Ḥamīm (حميم): betyr en nær slektning eller en inderlig venn som bryr seg om en og ønsker å hjelpe.

Tolkning av verset:

Dette verset beskriver tilstanden til den syndige, vantro personen på dommens dag. Det forklares at han på denne dagen, på dette stedet – det vil si i det hinsidige og i helvetes avgrunn – ikke vil ha noen nær venn eller slektning som kan avverge straffen fra ham eller være til nytte for ham. Ingen av dem han stolte på i denne verdenen, verken familie eller venner, vil være i stand til å hjelpe ham. Tvert imot vil han bli overlatt til seg selv, uten noen beskytter eller forbeder. I tillegg nevnes det i sammenhengen at han ikke vil ha annen mat enn urenheter og puss fra helvetes folk, som bare de som var standhaftige i sin vantro og synd, vil spise.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Dette verset lærer oss at all makt og hjelp utelukkende ligger hos Allah, og at ingen skapning – uansett hvor nær eller kjær – kan redde noen fra Allahs straff når den først er bestemt.
• Det minner oss om at vi ikke skal sette vår lit til menneskelige relasjoner eller materielle bånd som en redning på dommens dag, men heller styrke vårt forhold til Allah gjennom tro og gode handlinger.
• Verset oppfordrer oss til å reflektere over konsekvensene av vantro og synd, slik at vi søker Allahs tilgivelse og vender tilbake til Ham før det er for sent.
• Det gir oss også et håp om at de troende, som følger Allahs veiledning, vil ha en helt annen skjebne – med beskyttelse og vennskap fra Allah og de rettferdige – noe som inspirerer oss til å strebe etter det gode i denne verdenen for å oppnå suksess i det hinsidige.