Sure Al-A'raf — Vers 167

Forklaring av enkeltord:

• تَأَذَّنَ: Kunngjorde tydelig og klart, ga en avgjørende kunngjøring.
• لَيَبْعَثَنَّ: Han vil sannelig sende eller oppreise.
• يَسُومُهُمْ: La dem smake, påføre dem.
• سُوءَ الْعَذَابِ: Den verste formen for straff, ydmykelse og fornedrelse.

Tolkning av verset:

Husk, du profet, da din Herre kunngjorde på det tydeligste at Han sannelig ville sende mot jødene – frem til dommedag – noen som skulle la dem smake den verste straffen og ydmykelsen. Dette ble oppfylt da Allah sendte Bukhtanassar (Nebukadnesar) mot dem etter profeten Sulaymans tid. Han ødela deres hjem, drepte deres menn, tok deres kvinner og barn som fanger, og påla de overlevende en ydmykende skatt (jizya). Dette var en straff for deres synd og opprør mot Allahs bud. Din Herre er sannelig rask til å straffe dem som fortjener det på grunn av sin vantro og ulydighet – Han kan fremskynde straffen allerede i denne verden. Samtidig er Han tilgivende og nådefull overfor dem som angrer oppriktig, vender tilbake til Ham og tror.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allahs lover er rettferdige og uunngåelige – den som bryter Hans bud og undertrykker andre, vil møte konsekvensene, enten i denne verden eller i det hinsidige.
2. Historien er full av bevis på at Allah holder sine løfter, både om straff og belønning, noe som styrker troen på Hans allmakt og visdom.
3. Verset gir håp og oppmuntring til syndere: Uansett hvor store syndene er, står døren til anger og tilgivelse åpen. Allahs nåde omfavner den som vender tilbake til Ham med et oppriktig hjerte.
4. Det minner oss om viktigheten av å følge Allahs veiledning og unngå arroganse og ulydighet, slik at vi ikke lider samme skjebne som tidligere folk.
5. Troen på Allahs hurtige straff og store tilgivelse skaper både frykt og håp – frykt som holder oss borte fra synd, og håp som driver oss til anger og gode gjerninger.