Sure Abasa — Vers 35

Ord med behov for forklaring:

• وَأُمِّهِ وَأَبِيهِ: "og hans mor og hans far" – dette refererer til foreldrene, som er blant de nærmeste og mest kjære menneskene for et individ.

Tolkning av verset:

Dette verset beskriver en scene fra Dommedag, når det store sjokket og den fryktelige hendelsen inntreffer. På denne dagen vil mennesket, på grunn av den enorme redselen og det store kaoset, flykte fra sine nærmeste – til og med fra sin egen mor og far. Dette viser hvor overveldende og skremmende denne dagen er, for selv de sterkeste familiebånd og kjærlighetsforhold blir glemt i møte med denne redselen. Hver person vil på denne dagen være så oppslukt av sine egne bekymringer og sin egen skjebne at de ikke har tid eller evne til å bry seg om andre, selv ikke sine aller nærmeste.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Dommedag er en dag med enorm redsel og frykt, hvor selv de sterkeste menneskelige relasjoner mister sin betydning.
2. Dette verset minner oss om at vi må forberede oss for denne dagen ved å gjøre gode gjerninger og søke Allahs tilgivelse.
3. Det lærer oss at ingen kan hjelpe oss på Dommedag unntatt Allah, så vi bør knytte oss til Ham og stole på Hans nåde.
4. Verset oppfordrer oss til å verdsette våre foreldre og familie i dette livet, siden vi ikke vil kunne dra nytte av dem på den dagen – men vi kan dra nytte av å behandle dem godt her i verden, noe som vil gi oss belønning hos Allah.
5. Det styrker vår bevissthet om at det viktigste er vårt forhold til Allah og våre egne handlinger, ikke våre sosiale relasjoner eller status.