Sure Al-Layl — Vers 9

Ordforklaringer:

• «al-Ḥusnā»: Det beste, det vakreste. Her refererer det til sannheten om «Lā ilāha illallāh» (det er ingen gud unntatt Allah), og det som følger med av løfter om belønning og det gode i det hinsidige liv.

Tolkning av verset:

Dette verset beskriver en av de to kategoriene mennesker som Allah nevner i denne surah-en. Etter å ha nevnt den som gir av sin rikdom og frykter Allah, nevner Han her den som gjør det motsatte. En slik person er gjerrig med sine midler og føler seg selvtilstrekkelig, uavhengig av sin Herre. Han benekter sannheten om «Lā ilāha illallāh» og det den innebærer av tro på Allah, Hans løfter og trusler, samt belønningen som Allah har lovet dem som bruker av sine midler i Hans vei. Han avviser også tanken på å få igjen for det gode han gjør, både i denne verden og i det hinsidige. Denne benektelsen av sannheten og det gode er en av de største årsakene til ulykke og fortapelse.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser at troen på Allah og Hans løfter er grunnlaget for et godt og velsignet liv. Den som benekter sannheten, mister både verdens gleder og det hinsidiges belønning.
• Det advarer mot gjerrighet og selvtilstrekkelighet, som fører til at man vender seg bort fra Allahs vei og Hans belønning.
• Verset understreker at troen på «Lā ilāha illallāh» ikke bare er en uttalelse, men en sannhet som må gjennomsyre ens handlinger, inkludert hvordan man bruker sine midler.
• Det minner oss om at Allahs løfter er sanne og pålitelige, og at den som tror på dem, vil finne trygghet og håp, mens den som benekter dem, vil tape alt.