اقْتَرَبَتِ السَّاعَةُ وَانشَقَّ الْقَمَرُ(1) Timen kommer nær. Månen spalter seg. |
وَإِن يَرَوْا آيَةً يُعْرِضُوا وَيَقُولُوا سِحْرٌ مُّسْتَمِرٌّ(2) Men om de får se et jærtegn, vender de seg bort og sier: «Mer trolldom!» |
وَكَذَّبُوا وَاتَّبَعُوا أَهْوَاءَهُمْ ۚ وَكُلُّ أَمْرٍ مُّسْتَقِرٌّ(3) De fornekter sannhet og følger egne meninger, men alle ting står fast. |
وَلَقَدْ جَاءَهُم مِّنَ الْأَنبَاءِ مَا فِيهِ مُزْدَجَرٌ(4) Det er kommet til deres kunnskap meddelelser med et avskrekkende innhold, |
حِكْمَةٌ بَالِغَةٌ ۖ فَمَا تُغْنِ النُّذُرُ(5) med dyp visdom, men advarsler hjelper ikke. |
فَتَوَلَّ عَنْهُمْ ۘ يَوْمَ يَدْعُ الدَّاعِ إِلَىٰ شَيْءٍ نُّكُرٍ(6) Så vend deg bort fra dem! Den dag når utroperen kaller inn til en fryktelig ting, |
خُشَّعًا أَبْصَارُهُمْ يَخْرُجُونَ مِنَ الْأَجْدَاثِ كَأَنَّهُمْ جَرَادٌ مُّنتَشِرٌ(7) med nedslåtte blikk vil de komme frem fra gravene, som om de var svermende gresshopper, |
مُّهْطِعِينَ إِلَى الدَّاعِ ۖ يَقُولُ الْكَافِرُونَ هَٰذَا يَوْمٌ عَسِرٌ(8) med halsen utstrakt mot utroperen. De vantro vil si: «Dette er en hard dag!» |
۞ كَذَّبَتْ قَبْلَهُمْ قَوْمُ نُوحٍ فَكَذَّبُوا عَبْدَنَا وَقَالُوا مَجْنُونٌ وَازْدُجِرَ(9) Noas folk fornektet sannhet før dem, og kalte Vår tjener for løgner, og sa: «Mannen er besatt!» Han ble forjaget. |
فَدَعَا رَبَّهُ أَنِّي مَغْلُوبٌ فَانتَصِرْ(10) Men han ropte til Herren: «Jeg er underlegen, så hjelp til Du!» |
فَفَتَحْنَا أَبْوَابَ السَّمَاءِ بِمَاءٍ مُّنْهَمِرٍ(11) Så åpnet Vi himmelens porter for strømmende vann, |
وَفَجَّرْنَا الْأَرْضَ عُيُونًا فَالْتَقَى الْمَاءُ عَلَىٰ أَمْرٍ قَدْ قُدِرَ(12) og lot kilder bryte frem av jorden, og vannene møttes som bestemt var. |
وَحَمَلْنَاهُ عَلَىٰ ذَاتِ أَلْوَاحٍ وَدُسُرٍ(13) Og Vi bar ham på et skip med planker og nagler, |
تَجْرِي بِأَعْيُنِنَا جَزَاءً لِّمَن كَانَ كُفِرَ(14) som seilte for Våre øyne, en belønning for en som høstet utakk. |
وَلَقَد تَّرَكْنَاهَا آيَةً فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ(15) Vi etterlot det som et jærtegn. Men er det noen som vil la seg formane? |
فَكَيْفَ كَانَ عَذَابِي وَنُذُرِ(16) Hvordan var vel Min straff og Min advarsel? |
وَلَقَدْ يَسَّرْنَا الْقُرْآنَ لِلذِّكْرِ فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ(17) Nå har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane? |
كَذَّبَتْ عَادٌ فَكَيْفَ كَانَ عَذَابِي وَنُذُرِ(18) Ad forkastet, og hvordan var vel Min straff og Min advarsel? |
إِنَّا أَرْسَلْنَا عَلَيْهِمْ رِيحًا صَرْصَرًا فِي يَوْمِ نَحْسٍ مُّسْتَمِرٍّ(19) Vi sendte over dem en hylende vind på en dag fylt av ulykke! |
تَنزِعُ النَّاسَ كَأَنَّهُمْ أَعْجَازُ نَخْلٍ مُّنقَعِرٍ(20) Den sopte menneskene med seg som stammer av opprevne palmetrær. |
فَكَيْفَ كَانَ عَذَابِي وَنُذُرِ(21) Hvordan var vel Min straff og Min advarsel? |
وَلَقَدْ يَسَّرْنَا الْقُرْآنَ لِلذِّكْرِ فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ(22) Nå har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane? |
كَذَّبَتْ ثَمُودُ بِالنُّذُرِ(23) Thamod forkastet advarslene, og sa: |
فَقَالُوا أَبَشَرًا مِّنَّا وَاحِدًا نَّتَّبِعُهُ إِنَّا إِذًا لَّفِي ضَلَالٍ وَسُعُرٍ(24) «Skal vi følge et vanlig menneske fra vår egen krets? Da ville vi sannelig befinne oss i villfarelse og galskap. |
أَأُلْقِيَ الذِّكْرُ عَلَيْهِ مِن بَيْنِنَا بَلْ هُوَ كَذَّابٌ أَشِرٌ(25) Er formaningen blitt overlatt ham av oss alle? Nei, han er en frekk løgner.» |
سَيَعْلَمُونَ غَدًا مَّنِ الْكَذَّابُ الْأَشِرُ(26) Men, i morgen skal de få vite hvem som er den frekke løgner! |
إِنَّا مُرْسِلُو النَّاقَةِ فِتْنَةً لَّهُمْ فَارْتَقِبْهُمْ وَاصْطَبِرْ(27) Vi skal sende kamelhoppen som en prøvelse for dem. Så følg med, og bevar tålmodigheten! |
وَنَبِّئْهُمْ أَنَّ الْمَاءَ قِسْمَةٌ بَيْنَهُمْ ۖ كُلُّ شِرْبٍ مُّحْتَضَرٌ(28) Fortell dem at vannet skal fordeles blant dem, hver rasjon i sin tid. |
فَنَادَوْا صَاحِبَهُمْ فَتَعَاطَىٰ فَعَقَرَ(29) Så ropte de på sin anfører, og han tok og lemlestet henne. |
فَكَيْفَ كَانَ عَذَابِي وَنُذُرِ(30) Hvordan var vel Min straff og Min advarsel? |
إِنَّا أَرْسَلْنَا عَلَيْهِمْ صَيْحَةً وَاحِدَةً فَكَانُوا كَهَشِيمِ الْمُحْتَظِرِ(31) Vi sendte over dem et eneste skrik, og de ble som tørt gjerdemateriale! |
وَلَقَدْ يَسَّرْنَا الْقُرْآنَ لِلذِّكْرِ فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ(32) Nå har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane? |
كَذَّبَتْ قَوْمُ لُوطٍ بِالنُّذُرِ(33) Lots folk forkastet advarslene. |
إِنَّا أَرْسَلْنَا عَلَيْهِمْ حَاصِبًا إِلَّا آلَ لُوطٍ ۖ نَّجَّيْنَاهُم بِسَحَرٍ(34) Vi sendte over dem en skur av småstein, unntatt Lots familie. Vi reddet dem ved daggry. |
نِّعْمَةً مِّنْ عِندِنَا ۚ كَذَٰلِكَ نَجْزِي مَن شَكَرَ(35) Som en nåde fra Oss. Slik belønner Vi den takknemlige. |
وَلَقَدْ أَنذَرَهُم بَطْشَتَنَا فَتَمَارَوْا بِالنُّذُرِ(36) Han hadde jo advart dem mot at Vi skulle slå til, men de tvilte på advarslene. |
وَلَقَدْ رَاوَدُوهُ عَن ضَيْفِهِ فَطَمَسْنَا أَعْيُنَهُمْ فَذُوقُوا عَذَابِي وَنُذُرِ(37) De hadde bedt ham overlevere sine gjester, så Vi slo dem med blindhet: «Smak nå Min straff og Min advarsel!» |
وَلَقَدْ صَبَّحَهُم بُكْرَةً عَذَابٌ مُّسْتَقِرٌّ(38) Om morgenen kom over dem den bestemte straff, |
فَذُوقُوا عَذَابِي وَنُذُرِ(39) «Smak Min straff og Min advarsel!» |
وَلَقَدْ يَسَّرْنَا الْقُرْآنَ لِلذِّكْرِ فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ(40) Nå har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane? |
وَلَقَدْ جَاءَ آلَ فِرْعَوْنَ النُّذُرُ(41) Advarslene kom også til Faraos folk. |
كَذَّبُوا بِآيَاتِنَا كُلِّهَا فَأَخَذْنَاهُمْ أَخْذَ عَزِيزٍ مُّقْتَدِرٍ(42) De forkastet Våre tegn, alle sammen. Så tok Vi dem fatt med et mektig, effektivt grep. |
أَكُفَّارُكُمْ خَيْرٌ مِّنْ أُولَٰئِكُمْ أَمْ لَكُم بَرَاءَةٌ فِي الزُّبُرِ(43) Er de vantro blant dere mer enn disse? Eller har dere fribrev i skriftene? |
أَمْ يَقُولُونَ نَحْنُ جَمِيعٌ مُّنتَصِرٌ(44) Eller hevder de: «Vi er folk som finner hjelp?» |
سَيُهْزَمُ الْجَمْعُ وَيُوَلُّونَ الدُّبُرَ(45) Skaren skal bli slått, og de vil vende ryggen til flukt. |
بَلِ السَّاعَةُ مَوْعِدُهُمْ وَالسَّاعَةُ أَدْهَىٰ وَأَمَرُّ(46) Nei, timen er fastsatt tid for dem, og timen er hard og bitter. |
إِنَّ الْمُجْرِمِينَ فِي ضَلَالٍ وَسُعُرٍ(47) Sannelig, synderne befinner seg i villfarelse og galskap. |
يَوْمَ يُسْحَبُونَ فِي النَّارِ عَلَىٰ وُجُوهِهِمْ ذُوقُوا مَسَّ سَقَرَ(48) Den dag når de slepes hodekulls inn i Ilden: «Smak nå berøringen med Ilden!» |
إِنَّا كُلَّ شَيْءٍ خَلَقْنَاهُ بِقَدَرٍ(49) Vi har visselig skapt alt med beregning. |
وَمَا أَمْرُنَا إِلَّا وَاحِدَةٌ كَلَمْحٍ بِالْبَصَرِ(50) Vårt bud er bare ett eneste ord, som et blink med øyet. |
وَلَقَدْ أَهْلَكْنَا أَشْيَاعَكُمْ فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ(51) Vi har utslettet deres likemenn, men finnes det noen som lar seg formane? |
وَكُلُّ شَيْءٍ فَعَلُوهُ فِي الزُّبُرِ(52) Alt de har gjort finnes i bøkene, |
وَكُلُّ صَغِيرٍ وَكَبِيرٍ مُّسْتَطَرٌ(53) alt stort og smått er notert. |
إِنَّ الْمُتَّقِينَ فِي جَنَّاتٍ وَنَهَرٍ(54) De gudfryktige skal være i paradisets haver, blant bekker, |
فِي مَقْعَدِ صِدْقٍ عِندَ مَلِيكٍ مُّقْتَدِرٍ(55) på en sikker plass hos en effektiv konge. |
أحمد العجمي
خالد الجليل
سعد الغامدي
سعود الشريم
عبد الباسط
عبد الله الجهني
علي الحذيفي
فارس عباد
ماهر المعيقلي
محمد جبريل
المنشاوي
الحصري
مشاري العفاسي
ناصر القطامي
ياسر الدوسري
