Sure Yunus — Vers 52

Ord og uttrykk i verset:

• «ʿAdhāb al-khuld»: Den evige straffen som varer uten opphør.
• «Tujzawna»: Dere belønnes eller straffes.
• «Takṣibūn»: Det dere har opparbeidet og fortjent av gjerninger i livet.

Tolkning av verset:

Deretter, etter at de urettferdige – de som har syndet mot seg selv gjennom vantro og ulydighet – er ført inn i ilden og ber om å få komme ut, vil de bli møtt med en irettesettelse og sagt til dem: «Smak den evige straffen som aldri tar slutt!» Dette er en straff som er bestemt for dem for alltid, uten noen ende. Så blir de spurt på en bebreidende måte: «Får dere noen annen belønning enn det dere selv har fortjent og opparbeidet gjennom deres egne handlinger i det jordiske livet?» De ble ikke straffet urettferdig, men på grunn av deres egen vantro, synd og overtredelser. Straffen er altså en rettferdig konsekvens av deres egne valg og gjerninger.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Guds rettferdighet er fullkommen; ingen blir straffet uten å ha fortjent det gjennom sine egne handlinger.
• Den evige straffen er en direkte følge av vantro og vedvarende synd, og dette viser alvoret i å følge Guds veiledning.
• Verset oppfordrer mennesker til å tenke over konsekvensene av sine handlinger i denne verden, slik at de kan vende tilbake til Gud i anger før det er for sent.
• Det minner oss om at Guds barmhjertighet er stor for dem som angrer og søker tilgivelse, mens de som fortsetter i urett må bære fruktene av sine egne valg.
• For den troende er dette en påminnelse om å alltid strebe etter det gode og unngå det som fører til Guds mishag, med håp om Hans nåde og paradisets evige gleder.