Sure Al-'Adiyat — Vers 7

Ord som trenger forklaring:

• لَشَهِيدٌ: vitne, en som bekrefter og vitner om noe.

Tolkning av verset:

Dette verset fortsetter beskrivelsen av menneskets sanne natur. Her bekrefter Allah at mennesket selv er et vitne over sin egen utakknemlighet og sin holdning overfor sin Herre. Mennesket vet godt hva det gjør, og det er fullt klar over sin egen oppførsel – at det forsømmer sine plikter, holder tilbake det gode, og er gjerrig med det Allah har gitt det. Denne vitnemålet er ikke noe som kan benektes, for menneskets egne handlinger og dets samvittighet vitner mot det. Selv om mennesket prøver å skjule eller bortforklare sin oppførsel, så er dets indre vitne – dets egen bevissthet – et klart bevis på sannheten. Mennesket er altså både den som begår handlingen og den som vitner mot seg selv, og dette gjør unnskyldningene meningsløse.

Frukter og lærdommer fra verset:

• Verset lærer oss at ingen kan skjule sine handlinger for Allah, og at menneskets egen samvittighet er et vitne som ikke kan tie.
• Det minner oss om viktigheten av selvrefleksjon og ærlighet overfor oss selv, slik at vi kan forbedre oss før vi møter Allah på dommens dag.
• Verset viser at Allahs rettferdighet er fullkommen – selv om mennesket skulle nekte, vil dets egne lemmer og dets egen bevissthet vitne mot det.
• Det oppfordrer oss til å være takknemlige overfor Allahs utallige goder og til å bruke våre ressurser i det gode, istedenfor å holde dem tilbake i gjerrighet.
• Verset gir oss håp ved å minne oss om at vi kan endre oss – fordi vi er klar over våre feil, kan vi også rette opp i dem og søke Allahs tilgivelse.