Sure Al-'Adiyat — Vers 6

Ord med behov for forklaring:

• Kanud (كَنُود): Betyr en som er svært utakknemlig, en som nekter å anerkjenne og verdsette godhet, og som holder tilbake det gode han burde gi.

Tolkning av verset:

Dette verset slår fast en sannhet om menneskets natur: Mennesket er i sannhet svært utakknemlig overfor sin Herre. Det betyr at mennesket benekter og avviser de utallige velsignelsene som Allah har gitt det, og det unnlater å anerkjenne dem med takknemlighet. Videre betyr det at mennesket holder tilbake det gode som Allah forventer av det – som å bruke av sin rikdom, hjelpe andre, og utføre plikter – og det er gjerrig med det som burde gis. Mennesket er også svært opptatt av og knyttet til rikdom, noe som gjør det enda mer tilbøyelig til å være utakknemlig og holde tilbake. Dette er en beskrivelse av menneskets tilstand når det følger sine egne lyster og glemmer sin Herre.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset minner oss om å reflektere over alle velsignelsene vi har fått, og å stadig takke Allah for dem, for utakknemlighet er en alvorlig brist i troen.
• Det oppfordrer oss til å være gavmilde og ikke holde tilbake det gode, for gjerrighet og tilbakeholdenhet er egenskaper som strider mot islams ånd.
• Verset lærer oss at sann takknemlighet ikke bare er med tungen, men også med handling – ved å bruke det vi har fått på en måte som gleder Allah og hjelper andre.
• Det minner oss om at mennesket har en svakhet i sin natur, men at troen og bevisstheten om Allah kan overvinne denne svakheten og gjøre oss til bedre mennesker.