Sure Hud — Vers 105

Forklaring av enkeltord:

• «Yawma ya'ti»: Dagen da den store dommedagen kommer.
• «La takallamu nafs»: Ingen sjel vil tale.
• «Illa bi-idhnihi»: Unntatt med Hans (Allahs) tillatelse.
• «Shaqiyy»: Den ulykkelige, som er bestemt for straff.
• «Sa'id»: Den lykkelige, som er bestemt for paradisets velsignelser.

Tolkning av verset:

På den dagen da dommedagen inntreffer, vil ingen sjel kunne ytre et eneste ord – verken for å unnskylde seg, argumentere eller tale i forbønn – med mindre Allah gir tillatelse til det. Alle skapninger vil være tause, og ingen unntas fra dette, bortsett fra dem som Allah har gitt eksplisitt tillatelse til å tale, slik som profetenes forbønn for de troende. Menneskeheten vil på denne dagen deles i to klare grupper: de ulykkelige, som har fortjent helvetes straff på grunn av sin vantro og synd, og de lykkelige, som har oppnådd paradisets evige velsignelser gjennom sin tro og gode handlinger. Denne inndelingen er et resultat av Allahs rettferdighet og visdom, og den er endelig og uforanderlig.

Lærdommer og visdom fra verset:

Dette verset lærer oss at dommedagen er en dag med total ydmykhet og underkastelse for Allahs makt, hvor ingen har autoritet til å tale uten Hans tillatelse. Det minner oss om at vår skjebne i det hinsidige avhenger av våre valg i dette livet – vi kan enten være blant de lykkelige som søker Allahs nåde gjennom tro og rettferdighet, eller blant de ulykkelige som vender seg bort fra Hans veiledning. Verset oppfordrer oss til å leve med bevissthet om at hver handling teller, og at Allahs rettferdighet er perfekt. Det gir også håp, fordi det viser at Allahs nåde er tilgjengelig for alle som oppriktig søker den, og at paradiset venter på dem som velger å følge Hans vei med tålmodighet og oppriktighet.