Sure Hud — Vers 116

Ord- og uttrykksforklaringer:

• Falawlā: Hvorfor ikke / burde det ikke ha vært.
• Qurūn: Tidligere generasjoner eller folk.
• Ūlū baqiyyah: Mennesker med rester av godhet, forstand og dyd.
• Yanhawna: De som forbyr eller advarer.
• Al-fasād: Korrupsjon, ondskap og ødeleggelse på jorden.
• Utrifū: De som ble gitt overflod og luksus i livet.
• Mujrimīn: Syndere, kriminelle, de som begår overtredelser.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde bebreider og kritiserer de tidligere folkene som ble ødelagt før dere, og sier: Hvorfor var det ikke blant disse tidligere generasjonene noen kloke og rettskafne mennesker med rester av godhet og dyd, som kunne forby ondskap og korrupsjon på jorden og advare sine folk mot å følge sine lyster og begå synder? Slike mennesker fantes nesten ikke – bortsett fra et lite antall blant dem, som var de troende som fulgte profetene. Disse få ble reddet av Allahs nåde fra straffen som rammet deres urettferdige folk. Når det gjelder flertallet, fulgte de det de ble gitt av luksus og nytelser i verdslige liv, og de fortsatte i sin ondskap og synd, til straffen ble rettferdiggjort over dem. Dette verset viser at advarsel og veiledning er en viktig plikt, og at de som utfører den, blir reddet fra ødeleggelse.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Viktigheten av å ha rettskafne mennesker i samfunnet som pålegger godt og forbyr ondt, og som står opp mot korrupsjon og urettferdighet.
• At de som advarer og veileder andre, blir reddet fra Allahs straff, selv om flertallet følger sine lyster.
• At luksus og overflod kan bli en prøvelse og en kilde til ødeleggelse hvis den fører til arroganse og synd.
• At Allahs nåde er stor, og at Han redder de få troende som holder fast på sannheten, selv midt i et ødelagt samfunn.
• At historien gjentar seg, og at vi må ta lærdom av tidligere folks skjebne for å unngå deres feil.