Sure Hud — Vers 47

Ord som trenger forklaring:

• Aʿūdhu (أعوذ): Jeg søker beskyttelse og tilflukt.
• Mā laysa lī bihi ʿilm (ما ليس لي به علم): Det jeg ikke har kunnskap om eller kjennskap til.
• Taghfir lī (تغفر لي): Du tilgir mine synder.
• Tarḥamnī (ترحمني): Du viser meg nåde og barmhjertighet.
• Al-Khāsirīn (الخاسرين): De som har tapt, de som har påført seg selv tap.

Tolkning av verset:

Profeten Nuh (fred være med ham) sa, etter at Allah hadde gjort det klart for ham at hans sønn ikke var blant de frelste: "Min Herre, jeg søker tilflukt hos Deg fra å be Deg om noe jeg ikke har kunnskap om." Han angret på det han hadde bedt om tidligere, da han ba for sin sønn uten å vite hans sanne tilstand. Han innså at dette var en feil, og at Allah alene kjenner det skjulte og det som er rett.

Deretter sa han: "Og hvis Du ikke tilgir meg og viser meg nåde, vil jeg være blant taperne." Med dette mente han at hvis Allah ikke tilgir hans feiltrinn og viser ham barmhjertighet, ville han være blant dem som har tapt i denne verden og i det hinsidige – de som har mistet sin belønning og blitt ødelagt. Dette viser Nuhs ydmykhet, hans anger og hans fullstendige avhengighet av Allahs tilgivelse og nåde.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset lærer oss viktigheten av å søke Allahs beskyttelse mot å be om ting som ikke er i tråd med Hans visdom og kunnskap. Vi må alltid overlate våre ønsker til Allahs vilje.
• Det viser oss at selv de store profetene kunne feile i sine vurderinger, men deres styrke lå i å raskt vende tilbake til Allah med oppriktig anger og ydmykhet.
• Verset understreker at sann suksess ligger i Allahs tilgivelse og nåde. Uten dem er mennesket hjelpeløst og blant taperne.
• Det oppmuntrer oss til å alltid be om tilgivelse og barmhjertighet fra Allah, og å aldri føle oss selvtilstrekkelige eller uavhengige av Ham.
• Det minner oss om at kunnskap er en betingelse for å be om noe; vi bør ikke be om ting uten å ha innsikt i deres konsekvenser, og vi bør alltid stole på Allahs avgjørelser.