Sure Hud — Vers 59

Ord og uttrykk:

• جَحَدُوا: fornektet og avviste med viten og vilje.
• آيَاتِ رَبِّهِمْ: Guds tegn og bevis, inkludert profetenes mirakler og åpenbaringene.
• عَصَوْا رُسُلَهُ: var ulydige mot Hans sendebud – nevnt i flertall fordi den som avviser én profet, anses som om han avviser alle profetene.
• جَبَّارٍ عَنِيدٍ: en tyrannisk og hovmodig leder som staakt motsetter seg sannheten og ikke bøyer seg for den.

Tolkning av verset:

Dette verset viser til folket ʿĀd og deres skjebne. De fornektet Guds tegn og mirakler som ble vist dem gjennom profeten Hūd, og de var ulydige mot Guds sendebud – og ved å avvise Hūd, avviste de i realiteten alle Guds sendebud, fordi budskapet er ett og samme. De fulgte i stedet ordrene fra sine tyranniske og hovmodige ledere, som staakt motsatte seg sannheten og nektet å underkaste seg Gud. Disse lederne drev folket ut i villfarelse og ødeleggelse, og folket valgte å følge dem framfor å følge profetenes veiledning.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Å avvise én profet er som å avvise alle profetene, fordi de alle kom med samme budskap fra samme Herre.
• Å følge tyranniske og hovmodige ledere som motsetter seg sannheten, fører til undergang – både i denne verden og i det hinsidige.
• Verset advarer oss mot blind lydighet til makthavere som ikke bøyer seg for Guds lover, og minner oss om å alltid prioritere Guds veiledning over menneskelige påfunn.
• Det viser Guds rettferdighet: De som med viten og vilje fornektet sannheten og fulgte overtredere, fikk den straffen de fortjente – og dette er en advarsel til alle folk gjennom tidene.