Sure Yusuf — Vers 33

Forklaring av enkeltord:

• Kaidahunna: Deres list, bedrag og renker.
• Asbu: Å helle mot, å føle tilbøyelighet til.
• Al-Jahilin: De uvitende, de som ikke følger Guds påbud og forbud.

Tolkning av verset:

Da Josef (fred være med ham) ble utsatt for kvinnenes press og trusler om fengsel dersom han ikke etterkom deres ønsker, vendte han seg til sin Herre med en inderlig bønn. Han sa: "Min Herre, fengselet er kjærere for meg enn det de kaller meg til – nemlig det som strider mot Din lov og min renhet." Han foretrakk å bli fengslet framfor å begå synd, og viste dermed at fysisk frihet aldri er verdt å bytte mot å miste sin åndelige renhet og Guds velbehag.

Deretter underkastet han seg fullstendig Guds vilje og innså sin egen svakhet som menneske. Han fortsatte: "Og hvis Du ikke avverger deres list fra meg, vil jeg helle mot dem og bli blant de uvitende." Dette var ikke et uttrykk for tvil eller svak tro, men en ydmyk erkjennelse av at mennesket alene ikke kan stå imot fristelser uten Guds hjelp. Han ba om Guds beskyttelse og beskyttelse mot sine egne svakheter, og viste at selv de mest rettskafne trenger Guds nåde og støtte for å forbli standhaftige.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Troens styrke ligger i å foretrekke det som behager Gud, selv om det innebærer lidelse og vanskeligheter i denne verden. Josef valgte fengsel framfor synd, og viste at åndelig renhet er mer verdifull enn jordisk frihet.
2. Mennesket bør alltid søke Guds hjelp og beskyttelse mot fristelser, uansett hvor sterkt ens tro er. Ingen er immun mot synd uten Guds nåde.
3. Ydmykhet overfor Gud er en av de vakreste egenskapene en troende kan ha. Josef anerkjente sin egen svakhet og ba ydmykt om Guds beskyttelse, noe som er et forbilde for alle troende.
4. Verset lærer oss at det å be om Guds beskyttelse mot synd er en del av troen, og at man aldri skal stole kun på sin egen styrke, men alltid på Guds hjelp og veiledning.
5. Det viser også at en sann tjener av Gud foretrekker å lide i denne verden framfor å pådra seg Guds mishag – en holdning som fører til ære både i denne verden og i det hinsidige.