Sure Ibrahim — Vers 21

Forklaring av vanskelige ord i verset:

• «Barazū»: kom frem, viste seg, forlot gravene sine.
• «Aḍ-Ḍuʿafā’»: de svake, dvs. følgerne som fulgte lederne sine uten å tenke selv.
• «Istawbarū»: de hovmodige, de som var arrogante og nektet å tro.
• «Tabaʿan»: følgere, de som gikk i andres fotspor.
• «Tughnūn»: dere som kan avverge eller fjerne noe.
• «Maḥīṣ»: et sted å flykte til, en redning eller et tilfluktssted.

Tolkning av verset:

På dommens dag vil alle skapninger tre frem for Allah, den Ene, den Allmektige, for å bli dømt. Da vil de svake følgerne henvende seg til sine arrogante ledere og si: «Vi var deres følgere i verden, vi adlød deres ordrer og fulgte deres vei. Kan dere nå avverge noe av Allahs straff fra oss? Kan dere beskytte oss mot det dere lovet oss?» Lederne vil svare: «Hadde Allah ledet oss til troen, ville vi ha ledet dere til den. Men Han ga oss ikke suksess, så vi gikk vill og førte dere vill. Nå er det det samme for oss enten vi viser utålmodighet eller tålmodighet overfor straffen – vi har ingen vei til å unnslippe den, og ingen redning finnes for oss.»

Visdom og lærdommer fra verset:

• Ansvaret for å følge andre uten å undersøke sannheten er stort, og unnskyldningen «vi fulgte bare våre ledere» vil ikke bli akseptert på dommens dag.
• Arroganse og avvisning av sannheten er en av de største syndene som fører til fortapelse, både for lederen og følgeren.
• Den som leder andre bort fra sannheten, bærer et tungt ansvar, og ingen unnskyldning vil hjelpe ham på dommens dag.
• Allahs rettferdighet er fullkommen – alle vil få sin fortjente lønn, og ingen vil bli urettferdig behandlet.
• Verset advarer oss mot blind følgelse og oppfordrer oss til å søke kunnskap og sannhet selv, slik at vi ikke blir blant dem som angrer uten at angeren nytter.
• Det minner oss om at den eneste redningen er å følge Allahs veiledning i dette livet, før dagen kommer da ingen unnskyldning eller bortforklaring vil hjelpe.