Sure An-Nahl — Vers 113

Forklaring av enkeltord:

• «Rasūlun minhum»: En sendebud fra deres egen stamme og folk, en de kjente og var kjent med.
• «Fa-kadhdhabūhu»: De fornektet ham og avviste det han kom med.
• «Al-ʿadhāb»: Straffen som rammet dem, i form av sult, frykt og nederlag.

Tolkning av verset:

Sannelig, Allah sendte til folket i Mekka en sendebud fra deres egen midte – profeten Muhammed, fred og velsignelser være med ham – en mann hvis ætt, ærlighet og pålitelighet de kjente godt. Han kom til dem med sannheten fra sin Herre, men de fornektet ham og avviste budskapet han bar. Da rammet Allahs straff dem: de ble rammet av tørke og sult, frykt og utrygghet, og deres ledere ble drept i slaget ved Badr. Dette skjedde mens de var urettferdige mot seg selv, gjennom sin avgudsdyrkelse og sin motstand mot Guds vei.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Allah sender alltid advarsler til folk før straffen kommer, og sender budbringere fra deres eget folk slik at de ikke har noen unnskyldning.
• Å fornektet sannheten etter å ha kjent den er en stor urettferdighet som fører til Guds straff.
• Straffen kan komme i ulike former – både gjennom ytre prøvelser og indre lidelser – og den rammer dem som fortsetter i sin urett.
• Verset minner oss om viktigheten av å takke for Guds nåde og sende budbringere, og advarer mot å avvise sannheten når den kommer til oss.
• Det viser at ingen er beskyttet mot Guds straff, selv om de er sterke eller mange, når de fortsetter i undertrykkelse og vantro.