Sure An-Nahl — Vers 43

Forklaring av enkeltord:

• Rijālan: Menn (mennesker av hankjønn, ikke kvinner eller engler).
• Ahl adh-Dhikr: Folk som har kunnskap og kjennskap til de tidligere åpenbarte skriftene (Toraen og Evangeliet), og i utvidet forstand: lærde og kyndige innen religionens saker.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde trøster og forsikrer sin Profet Muhammed (fred og velsignelser være med ham) om at han ikke er noe nytt eller uvanlig blant Guds sendebud. Før ham sendte Allah heller ikke engler eller kvinner som profeter, men utelukkende menn fra menneskeslekten – vanlige mennesker som spiste, drakk og gikk på markedene – og til dem åpenbarte Allah sitt budskap gjennom engelen Jibril (Gabriel). Dette er Allahs ufravikelige og uforanderlige sunnah (måte) med alle sine sendebud gjennom historien.

Da Quraysh-folket i Mekka protesterte og sa: "Hvordan kan Allah sende et menneske som budbringer? Hvorfor sender Han ikke en engel til oss?", ble dette verset åpenbart som et svar på deres innvending. Allah befaler dem å spørre de lærde blant jøder og kristne – de som hadde kjennskap til de tidligere skriftene – om deres profeter også var mennesker. De ville bekrefte at alle profetene, fra Adam til Jesus, var mennesker av kjøtt og blod, ikke engler.

Versets budskap er imidlertid ikke begrenset til denne historiske hendelsen. Det inneholder også en generell og varig prinsipp for alle troende: Den som ikke vet, skal spørre de som vet. Dette gjelder alle spørsmål innen religion og livets anliggender. Ingen skal uttale seg om Guds religion uten kunnskap, og ingen skal være for stolte til å spørre de lærde og kyndige.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allahs visdom i valg av sendebud: Allah valgte mennesker som sendebud, ikke engler, fordi mennesker kan være forbilder og rollemodeller for andre mennesker. De møter de samme utfordringene, fristelsene og vanskelighetene som andre mennesker, og viser dermed at det er mulig å leve et gudfryktig liv i denne verden.
2. Å spørre de lærde er en religiøs plikt: Verset etablerer prinsippet om å søke kunnskap hos de kyndige når man selv ikke vet. Dette er grunnlaget for islams lærde-tradisjon og viser at ingen har monopol på sannheten alene, men at man skal henvende seg til dem som har fordypet seg i kunnskap.
3. Profetenes menneskelighet: Verset understreker at profetene var mennesker, ikke overnaturlige vesener. Dette gjør dem nærmere og mer tilgjengelige for oss, og deres eksempel blir lettere å følge i hverdagen.
4. Islams rasjonalitet: Islam oppfordrer til å spørre, undersøke og søke bevis. Den avviser ikke spørsmål, men oppmuntrer til dialog og læring. Dette viser at troen ikke er blind, men bygger på kunnskap og forståelse.
5. Likestilling i budskapet: At alle profeter var menn, viser at profetembetet er en spesiell utvelgelse fra Allah, og at kvinner har andre viktige roller i samfunnet og familien. Dette er ikke en nedvurdering av kvinner, men en bekreftelse på Allahs visdom i valg av sine sendebud.