Sure Al-Baqara — Vers 136

Forklaring av viktige ord og uttrykk i verset:

• "Al-Asbât" (الأسباط): Flertall av "sibṭ" (سِبْط), som betyr etterkommere eller stammer. Dette refererer til de tolv stammene av Israels barn, etterkommere av profeten Ya'qub (Jakob). Profetene som stammet fra disse stammene kalles "al-Asbât".
• "Mā ūtiya Mūsā" (ما أوتي موسى): Det som ble gitt til Moses, nemlig Toraen (at-Tawrāh).
• "Mā ūtiya 'Īsā" (ما أوتي عيسى): Det som ble gitt til Jesus, nemlig Evangeliet (al-Injīl).
• "Lā nufarriqu bayna aḥadin minhum" (لا نفرّق بين أحد منهم): Vi skiller ikke mellom noen av dem – det vil si at vi tror på alle profetene uten å forskjellsbehandle.

Tolkning av verset:

Dette verset er en direkte oppfordring fra Allah til de troende om å erklære sin rene og fullstendige tro overfor jødene og de kristne som kom med uriktige påstander om at de alene hadde den rette troen. De troende blir bedt om å si: Vi tror på Allah – den Ene, den Sanne Gud som alene fortjener tilbedelse – og vi tror på det som er åpenbart for oss, nemlig Koranen som ble sendt ned til profeten Muhammed (fred og velsignelser være med ham). Vi tror også på det som ble åpenbart til profeten Ibrahim (Abraham), nemlig de ti skriftrullene, og på det som ble åpenbart til hans sønner Ismā'īl (Ismael) og Isḥāq (Isak), og til Ya'qub (Jakob) og profetene blant hans etterkommere, de tolv stammene. Vi tror på Toraen som ble gitt til Mūsā (Moses), på Evangeliet som ble gitt til 'Īsā (Jesus), og på alle de skrifter og åpenbaringer som Allah ga til alle profetene fra deres Herre.

Vi gjør ingen forskjell mellom noen av profetene – vi tror ikke på noen og avviser andre, slik jødene og de kristne gjorde. Jødene avviste Jesus og Muhammed, og de kristne avviste Muhammed. Vi derimot tror på dem alle sammen, og vi er overgitt til Allah alene, i lydighet og underkastelse til Ham.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Troens enhet og fullstendighet: Verset lærer oss at en sann muslim må tro på alle Allahs profeter og sendebud uten unntak. Å skille mellom dem – å tro på noen og avvise andre – er ikke forenlig med ekte tro.
2. Muslimenes ærlige og klare holdning: Verset viser hvordan muslimer skal møte påstander fra andre trossamfunn – med tydelighet, visdom og en erklæring om sannheten, uten å gå på akkord med grunnprinsippene i troen.
3. Islams budskap er en fortsettelse av tidligere åpenbaringer: Koranen bekrefter de tidligere skriftene og profetene, og viser at islams budskap er en fullbyrdelse og bekreftelse av den samme guddommelige sannheten som ble sendt til alle profeter.
4. Allah er kilden til all åpenbaring: Alle profetene fikk sine budskap fra samme Herre, og derfor er deres budskap i sin kjerne ett og samme budskap: tilbedelse av Allah alene og underkastelse til Ham.
5. Underkastelse og lydighet er troens frukt: Troen er ikke bare ord, men en sann overgivelse til Allahs vilje. Å være "muslim" betyr å være overgitt til Allah, og dette er den høyeste graden av tro.
6. Enhet og samhold i troen: Verset styrker muslimenes identitet og samhold ved å minne dem om at de tilhører en felles profetisk arv, og at deres tro omfavner alle Allahs sendebud – noe som gjør dem til et forbilde i renhet og oppriktighet.