Sure Al-Anbiya — Vers 4

Ord og uttrykk som trenger forklaring:

• الْقَوْلَ: all tale, både åpen og skjult, det som sies høyt og det som hviskes i hemmelighet.
• السَّمِيعُ: Den som hører alt, ingenting unnslipper Hans hørsel.
• الْعَلِيمُ: Den Allvitende, Han som kjenner alle ting, både det skjulte og det synlige.

Tolkning av verset:

Da profeten ﷺ ble møtt med fornektelse og hån fra de vantro, overgav han saken til sin Herre og svarte dem med en sannhet som både var en advarsel og en trussel: Min Herre kjenner all tale, både den som uttales i himmelen og den som uttales på jorden. Ingenting av det dere sier, enten det er i åpenhet eller i hemmelighet, er skjult for Ham. Han hører alle deres ord, og Han kjenner alle deres handlinger og intensjoner. Dette verset understreker at Allah er den som hører alle stemmer, uansett hvor mange de er, og Han er den Allvitende som kjenner alt som skjer i skapelsen. Profeten ﷺ minnet dem om at deres hemmelige samtaler og deres åpne uttalelser er under Allahs fulle kjennskap, og at de vil stå til ansvar for alt de sier og gjør. Denne påminnelsen var ment å vekke frykt i deres hjerter og få dem til å forstå at deres planer og ord ikke kan skjules for Allah, og at Han vil holde dem ansvarlige for alt.

Lærdommer og innsikter fra verset:

• Allahs kunnskap omfatter alt, både det som er i himlene og det som er på jorden, og ingenting er skjult for Ham.
• Troen på at Allah hører og ser alt gir den troende en dyp følelse av ansvar, og oppmuntrer til å vokte sin tunge og sine handlinger.
• Verset trøster den troende som blir utsatt for urett eller hån, fordi Allah kjenner sannheten og vil sørge for rettferdighet.
• Å vite at Allah er den Allhørende og Allvitende styrker forholdet til Ham, og får den troende til å føle seg trygg på at Allah alltid er til stede og aldri overser noe.