Sure Al-Anbiya — Vers 76

Ord og uttrykk i verset:

• نَادَى: ropte, ba inderlig til Allah.
• مِن قَبْلُ: tidligere, før profeten Ibrahim og Lut.
• الْكَرْبِ الْعَظِيمِ: den store nøden og lidelsen, som her viser til drukningen og folkets fornektelse.

Tolkning av verset:

Allah minner profeten Muhammed (fred være med ham) om historien til profeten Nuh (Noah). Nuh ropte til sin Herre i bønn før tiden til Ibrahim og Lut. Han ba om hjelp mot sitt folk som fornektet ham og fortsatte i sin ondskap. Allah svarte på hans bønn og reddet ham og hans troende familie fra den store nøden – både fra drukningen i flommen og fra smerten ved folkets fornektelse og trusler. Dette viser at Allah alltid hører sine tjeneres oppriktige bønner og redder dem fra vanskeligheter når de søker Ham.

Lærdommer fra verset:

• Allah svarer på bønnen til dem som oppriktig kaller på Ham, uansett hvor vanskelig situasjonen er.
• Troen og tålmodigheten i møte med motgang fører til guddommelig hjelp og utfrielse.
• Historien om Nuh er en kilde til trøst for de troende: Ingen prøvelse er større enn Allahs makt til å redde.
• Verset oppmuntrer oss til å alltid vende oss til Allah i bønn, selv når alt ser håpløst ut, fordi Han er den som fjerner vanskeligheter og gir seier til sine rettskafne tjenere.