Sure Al-Anbiya — Vers 86

Ord som trenger forklaring:

• "Rahmat" (رَحْمَتِنَا): betyr Guds nåde og barmhjertighet. Her siktes det til profetembetet og Guds spesielle omsorg for dem.
• "As-Sālihīn" (الصَّالِحِينَ): de rettskafne, de som er oppriktige i tro og handling, både i det skjulte og det synlige.

Tolkning av verset:

Etter at Allah nevnte profetene Ismael, Idris og Dhul-Kifl i de foregående versene, sier Han her at Han førte dem inn i Sin nåde og barmhjertighet. Dette innebærer at Han utvalgte dem til profetembetet, velsignet dem med lederskap og tok dem inn i Paradiset. Deres opphøyde status var et resultat av deres fullkomne rettskaffenhet – deres indre og ytre var preget av lydighet mot Allah, og deres handlinger var i samsvar med Hans påbud. De var blant de rettskafne tjenerne hvis hjerter var rene og hvis gjerninger var oppriktige, og deres profetiske renhet var beskyttet fra all synd og korrupsjon.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Allah belønner dem som er oppriktige i sin tro og handling med Sin nåde og kjærlighet, og Hever deres status både i denne verden og i det hinsidige.
• Rettskaffenhet er ikke bare ytre handlinger, men en indre tilstand som gjennomsyrer hele mennesket – både det skjulte og det synlige.
• Profetene er de høyeste eksempler på menneskelig perfeksjon, og deres liv viser oss veien til Guds tilfredshet.
• Verset oppmuntrer troende til å strebe etter rettskaffenhet i alle livets aspekter, i visshet om at Allah ser og belønner selv de innerste intensjoner.
• Guds nåde er ikke begrenset til én gruppe, men er åpen for alle som oppriktig søker den gjennom lydighet og godhet.