Sure Al-Anbiya — Vers 95

Ord og uttrykk i verset:

• Ḥarām (حَرَامٌ): Her betyr det «umulig» eller «forhindret», ikke det juridiske begrepet «forbudt».
• Qaryah (قَرْيَةٍ): Betyr «landsby» eller «by», og refererer her til et folk eller et samfunn.
• Ahlaknāhā (أَهْلَكْنَاهَا): «Vi har ødelagt dem» – det vil si at vi har brakt ødeleggelse over dem på grunn av deres synd og vantro.
• Lā yarjiʿūn (لَا يَرْجِعُونَ): «De skal ikke vende tilbake» – det vil si til denne verden før dommedag.

Tolkning av verset:

Dette verset fastslår at det er umulig og uunngåelig for innbyggerne i de samfunnene som Vi har ødelagt på grunn av deres vantro og urettferdighet, at de skal vende tilbake til denne verden før dommedag for å gjøre opp for det de forsømte. Når Guds ødeleggelse har rammet dem, er det ingen vei tilbake til livet i denne verden for å angre eller forandre sine handlinger. Dette betyr imidlertid ikke at de slipper unna regnskapet – tvert imot, de vil bli vekket opp og samlet på dommedag, og de vil få sin fulle lønn for sine gjerninger. Verset understreker at fornektelsen av oppstandelsen og tilbakevendingen til Gud er en av hovedårsakene til at disse folkene ble ødelagt, og at de som benektet oppstandelsen, vil møte konsekvensene av sin fornektelse. Noen tolkningsretninger sier også at verset betyr at det er umulig for dem å vende tilbake til denne verden for å angre og få sin anger akseptert, fordi ødeleggelsen allerede har skjedd, og muligheten for anger i denne verden er over.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset lærer oss at Guds beslutning er endelig og ugjenkallelig – når Han har bestemt noe, kan ingen forhindre eller endre det.
• Det minner oss om viktigheten av å angre og vende tilbake til Gud mens vi fortsatt lever, før muligheten er tapt og ødeleggelsen kommer.
• Verset bekrefter sannheten om oppstandelsen og dommedag, og at alle handlinger vil bli belønnet eller straffet – dette er en av islams grunnleggende troslæresetninger.
• Det advarer mot arroganse, vantro og urettferdighet, og viser at ingen samfunn er immune mot Guds straff når de overskrider grensene.
• Verset trøster de troende med at Guds rettferdighet alltid vil seire, og at urettferdighet aldri vil forbli ustraffet – selv om det tar tid.