Sure Al-Hajj — Vers 2

Forklaring av vanskelige ord i verset:

• تَذْهَلُ: å glemme, å bli så oppslukt av noe at man mister fokus på alt annet.
• مُرْضِعَةٍ: en kvinne som ammer sitt barn.
• ذَاتِ حَمْلٍ: en gravid kvinne.
• سُكَارَى: berusede, uten klar forstand.

Tolkning av verset:

På den dagen dere får se jordskjelvet eller time for time (dommens dag), vil enhver ammende mor bli så overveldet av redsel at hun glemmer sitt eget barn som hun holder ved brystet. Hun vil ikke lenger bry seg om å amme det, slik er redselen og skrekken. Gravide kvinner vil abortere sine fostre på grunn av den enorme frykten. Du vil se menneskene som om de var berusede, men de er ikke beruset av vin eller rusmidler. Sannheten er at Guds straff er så streng og fryktinngytende at den fratar dem forstanden og evnen til å tenke klart. De vandrer rundt i en tilstand av total forvirring og sjokk, som om de var fulle, men de er ikke fulle – det er Guds straff som har lammet deres sanser.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Dette verset viser hvor alvorlig og fryktinngytende dommens dag er, og at ingen – ikke engang en mor som ammer sitt barn – vil være unntatt fra denne redselen. Det minner oss om å forberede oss på denne dagen gjennom gode handlinger og oppriktig tro.
• Verset lærer oss at Guds makt er uendelig, og at ingen menneskelig styrke eller kjærlighet kan stå imot Hans straff. Dette bør få oss til å ydmyke oss overfor Ham og søke Hans beskyttelse.
• Det understreker også viktigheten av å frykte Allah på en måte som fører til handling – ikke bare tom frykt, men en frykt som får oss til å følge Hans veiledning og holde oss unna det Han har forbudt.
• Verset gir oss et sterkt bilde av at intet i denne verden – verken barn, familie eller eiendom – kan redde oss på den dagen. Det eneste som hjelper, er vår tro og våre gode gjerninger. Dette oppmuntrer oss til å prioritere det evige liv fremfor det forgjengelige.