Sure An-Nur — Vers 12

Forklaring av viktige ord:

• Lawla: Hvorfor ikke / burde ikke.
• Ifk: Løgn, baktalelse eller en alvorlig anklage som er usann.
• Mubin: Tydelig og åpenbar.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde retter en kritikk mot de troende som spredte og lyttet til denne store løgnen om moren til de troende, ʿAisha (må Allah være fornøyd med henne). Han sier: Hvorfor tenkte ikke de troende mennene og kvinnene godt om hverandre da de hørte denne baktalelsen? De burde ha antatt det beste om sine medtroende, for de troende er som én sjel – det som rammer en av dem, rammer dem alle. De burde ha sagt: "Dette er en tydelig og åpenbar løgn." I stedet for å tenke godt og avvise anklagen, lot noen seg rive med og begynte å spre ryktene. Dette verset lærer de troende at de alltid skal ha gode tanker om hverandre, spesielt når det gjelder ære og renhet, og at de skal avvise slike anklager med en gang.

Visdom og lærdommer fra verset:

• Islams lære oppfordrer til å tenke godt om andre og ikke la mistanker og rykter spre seg blant de troende.
• De troende er som én kropp – den som angriper en av dem, angriper dem alle. Derfor må de forsvare hverandres ære.
• Verset viser hvor alvorlig det er å spre løgner og baktalelse, og at de troende må være raske til å avvise slikt.
• Å anta det beste om andre er en dyd som styrker samholdet og kjærligheten i det muslimske samfunnet, og som beskytter mot splid og uenighet.