Sure Ash-Shu'ara — Vers 20

Ord med behov for forklaring:

• «الضَّالِّين»: Her betyr det de som tar feil, de som ikke har full kunnskap og innsikt – ikke i betydningen «forvillede» i religiøs forstand, men som uvitende og feilende.

Tolkning av verset:

Da Farao minnet Moses om at han hadde drept en mann blant egypterne før han ble sendt som profet, svarte Moses (fred være med ham) med ærlighet og ydmykhet. Han sa: «Ja, jeg gjorde det – men det skjedde på et tidspunkt da jeg ennå ikke hadde mottatt åpenbaringen fra Gud, og jeg var blant dem som manglet kunnskap og tok feil.» Moses innrømmet handlingen uten å unnskylde seg, men presiserte at den ikke var forsettlig. Han hadde slått mannen i et sammenstøt for å forsvare en av sine egne, men slaget førte utilsiktet til mannens død. Dette skjedde før Gud ga ham visdom og profetembete, og før han fikk veiledning og styrke gjennom åpenbaringen. Deretter minnet Moses Farao om at han hadde vokst opp i Faraos hus, og at Farao hadde gjort Israels barn til slaver – noe som gjorde Faraos påstand om «velgjerning» meningsløs.

Lærdommer og budskap:

• Sannheten og ærligheten er en profets egenskap – Moses skjulte ikke sin fortid, men sto fram med den.
• Et menneske kan ta feil før det får kunnskap og veiledning; det viktige er å lære av feilene og vokse i fromhet.
• Guds nåde er stor – Han kan forvandle en feilende til en profet og leder dersom hjertet er oppriktig.
• Å minne om urettferdighet og slaveri er en måte å vekke samvittigheten på, og å stå opp mot undertrykkelse er en del av sannhetens vei.
• Ingen er utenfor Guds tilgivelse og omsorg; selv etter feil kan man bli et redskap for godhet og rettferdighet.