Sure An-Naml — Vers 36

Forklaring av enkeltord:

• أَتُمِدُّونَنِي: Vil dere hjelpe meg eller støtte meg med noe? Ordet "imdad" (إمداد) brukes her i betydningen å gi noe for å oppnå en tjeneste eller glede.
• فَمَا آتَانِيَ اللهُ: Det som Allah har gitt meg.
• تَفْرَحُونَ: Dere gleder dere og er stolte.

Tolkning av verset:

Da dronningens sendebud kom til Sulaiman med gaven, avviste Sulaiman denne gaven med undring og sa: "Vil dere gi meg rikdom for å vinne min gunst eller formilde meg? Det Allah har gitt meg av profetdom, kongedømme og enorme rikdommer er langt bedre og mer verdifullt enn det dere har sendt meg av jordiske goder. Jeg har ingen behov for deres gave, for Allah har gitt meg noe som overgår alt dere eier. Dere er de som gleder dere over slike gaver og jordiske ting, fordi dere er opptatt av å skryte av verdens gods og samle på det. Men jeg ser på det som ingenting sammenlignet med det Allah har skjenket meg."

Sulaiman gjorde dette klart for å vise at hans motivasjon ikke var verdslig vinning, men å lede folk til troen på Allah. Han ønsket ikke deres rikdom, men deres lydighet og underkastelse til Allah.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Prioritering av det åndelige over det materielle: Verset lærer oss at en sann troende setter Allahs gaver – som kunnskap, tro og rettledning – over alle jordiske goder. Det som teller i det lange løp er det som bringer oss nærmere Allah, ikke midlertidig rikdom.
2. Avvisning av bestikkelser og tomme gaver: Sulaiman viste oss at man ikke skal la seg påvirke av materielle tilbud når det gjelder sannhet og prinsipper. Troen og verdiene er ikke til salgs.
3. Ydmykhet og tilfredshet med Allahs gaver: Verset minner oss om å være takknemlige for det Allah har gitt oss, og ikke misunne andre deres verdslige eiendeler. Den som er rik på tro, er rikest av alle.
4. Oppfordring til å søke det evige: Islam lærer oss å ikke la oss forblinde av verdens glans, men å fokusere på det som varer – nemlig troen og gode handlinger. Dette skaper indre fred og tilfredshet.