Sure An-Naml — Vers 43

Ord som trenger forklaring:

• «Wa ṣaddahā»: «og det hindret henne» – det vil si: noe som stanset og avholdt henne fra noe annet.
• «Mā kānat taʿbudu min dūni llāh»: «det hun pleide å tilbe i stedet for Allah» – det vil si solen, som hun og hennes folk tilba.
• «Min qawmin kāfirīn»: «fra et folk av vantro» – det vil si: hun vokste opp blant et folk som fornektet Allahs enhet.

Tolkning av verset:

Det som hindret dronningen av Saba fra å tro på Allah og underkaste seg Ham, var hennes tilbedelse av solen i stedet for Allah. Hun var nemlig vokst opp blant et folk som tilba solen, og hun hadde ikke kjent noe annet enn denne tilbedelsen. Hun fulgte sitt folks skikk og tradisjon uten å tenke selv, selv om hun hadde intelligens og innsikt som kunne lede henne til sannheten. Men de falske trosforestillingene hadde formørket hennes hjertes innsikt, slik at hun ble hindret fra å se sannheten. Hun var altså en vantro, slik hennes folk var vantro, inntil Allah ledet henne til troen gjennom profeten Sulaymān (fred være med ham).

Lærdommer og budskap:

• Falsk tro og blind etterfølgelse av forfedrenes skikker kan være en stor hindring for å finne sannheten, selv for intelligente mennesker.
• Miljøet og oppdragelsen har stor innvirkning på menneskets tro og handlinger, men mennesket har fortsatt evnen til å tenke og velge sannheten når den blir klar for det.
• Allahs nåde og veiledning kan nå hvem som helst, selv de som har levd i vantro, når de oppriktig søker sannheten – slik denne dronningen til slutt fant troen.
• Verset viser at sannheten kan overvinne gamle tradisjoner og overtro når hjertet er åpent for veiledning, og at ingen er for langt borte fra Allahs nåde.