Sure Luqman — Vers 27

Forklaring av enkeltord og uttrykk:

• "Kalamāt Allāh" (Guds ord): Dette refererer til Guds uendelige visdom, kunnskap og skapelsesord – ikke bare de nedskrevne ordene i bøker, men alt som utgår fra Hans kunnskap og makt.
• "Yamudduhū" (som forsyner/tilfører): At havet tilføres og fylles på med vann fra andre hav.
• "Azīz" (Den mektige): Den som er uovervinnelig og allmektig i sin vilje og straff.
• "Ḥakīm" (Den vise): Den som handler med fullkommen visdom i alt Han skaper og bestemmer.

Tolkning av verset:

Dette verset illustrerer på en praktfull måte at Guds ord og kunnskap er uendelige og umulige å begrense. Selv om alle trær på jorden ble gjort til skriveredskaper (penner), og havet ble til blekk, og deretter ble forsterket med syv andre hav i tillegg, ville alt dette blekket og alle disse pennene ta slutt før Guds ord tok slutt. Guds ord omfatter alt – Hans skapelse, Hans lover, Hans visdom og Hans kunnskap om alt som er, har vært og vil være. Ingen kan telle eller omfavne dem.

Poenget er ikke at man faktisk skal skrive Guds ord, men at dette er et bilde på at Guds kunnskap og makt er uendelig stor. Selv om all verdens ressurser ble brukt, ville de ikke strekke til for å gjengi Guds ord. Dette viser Guds storhet og at Han er hevet over all menneskelig fatteevne.

Deretter avsluttes verset med å slå fast at Gud er Azīz – den mektige som ingen kan overvinne eller motsette seg – og Ḥakīm – den vise som gjør alt med perfekt formål og orden. Dette er en påminnelse om at mennesker bør underkaste seg Ham og ikke være arrogante, for deres kunnskap og makt er ingenting sammenlignet med Hans.

Visdom og lærdommer fra verset:

1. Guds storhet og uendelighet: Verset fyller hjertet med ærefrykt for Guds uendelige kunnskap og makt. Dette styrker troen og ydmykheten hos den troende.
2. Oppfordring til å søke kunnskap: Selv om Guds ord er uendelige, oppfordrer verset mennesker til å bruke sine evner og ressurser til å lære og utforske – for jo mer man lærer, desto mer innser man Guds storhet.
3. Trøst og håp: For den troende er dette en påminnelse om at Guds omsorg og visdom aldri tar slutt. Uansett hvor store utfordringer man møter, er Guds hjelp og kunnskap uuttømmelig.
4. Advarsel mot arroganse: Verset minner oss om at menneskelig kunnskap og makt er begrenset. Dette bør få oss til å være ydmyke og ikke overse vår avhengighet av Gud.
5. Guds egenskaper som grunnlag for tillit: At Gud er både mektig og vis, gir den troende trygghet – for Hans makt er kombinert med visdom, og Hans visdom er kombinert med makt. Dette betyr at alt Han gjør er rettferdig og perfekt.