Sure Luqman — Vers 26

Ord som trenger forklaring:

• الْغَنِيُّ (Al-Ghaniyy): Den Selvforsynte, Den Rike – den som ikke har behov for noe eller noen.
• الْحَمِيدُ (Al-Hamid): Den Allpriste, den som fortjener all ros og pris.

Tolkning av verset:

Alt som finnes i himlene og på jorden – skapninger, engler, mennesker, dyr, planter og alle ting – tilhører Allah alene. Han er deres Skaper, Eier og Hersker. Ingen har rett til tilbedelse eller dyrkelse i himlene eller på jorden utenom Ham. Allah er den Eneste som fortjener at mennesker underkaster seg Ham og tilber Ham alene.

Allah er Den Selvforsynte (Al-Ghaniyy) – Han er ikke avhengig av noen av sine skapninger, verken for sin eksistens eller for sin opprettholdelse. Han trenger ikke deres tilbedelse, og deres ulydighet skader Ham ikke. Samtidig er Han Den Allpriste (Al-Hamid) – Han fortjener all ros og takk for sine fullkomne egenskaper og handlinger, både i denne verden og i det hinsidige. All pris tilkommer Ham på grunn av Hans nåde, gavmildhet og fullkommenhet.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allahs absolutte eierskap: Når alt tilhører Allah, bør mennesket ikke klamre seg til det materielle, men heller bruke det i lydighet mot Ham.
2. Frihet fra avhengighet: Siden Allah er Selvforsynt, kan mennesket vende seg til Ham i alle sine behov – Han er den eneste som virkelig kan hjelpe.
3. Tilbedelse er en gave, ikke en tjeneste for Allah: Vår tilbedelse er til vår egen fordel, ikke for Allahs behov. Dette gjør tilbedelsen til en ren handling av kjærlighet og takknemlighet.
4. Ros og pris til Allah: Uansett hvilke vanskeligheter man møter, fortjener Allah pris for sine fullkomne egenskaper og sin visdom i alt Han bestemmer.
5. Enhet i tilbedelse: Verset understreker at ingen andre enn Allah fortjener tilbedelse, noe som forener menneskeheten i ren monoteisme (Tawhid) og frigjør dem fra alle former for avgudsdyrkelse.